Farmasøytisk forskingsmetodikk

Emnet er sett saman av to delar:

Spektroskopi, 2 sp Biokjemisk metodikk, 1 sp

Spektroskopi: Denne delen femner om analyse av organiske forbindelsar ved hjelp av spektroskopiske metodar. Infrarød (IR) og ultrafiolett (UV) spektroskopi vil verte gjennomgått, medan hovudfokus er retta mot kjernemagnetisk resonans spektroskopi (NMR) og massespektrometri (MS). Ved hjelp av informasjon frå IR, UV, MS og NMR spektra skal studentane læra å identifisera ukjente forbindelsar. Aktuelle farmasøytiske problemstillingar vil bli gjennomgått.

Biokjemisk metodikk: Biokjemisk metodikk tek opp teorien bak og praktisk gjennomføring av ein del grunnleggjande teknikkar i molekylærbiologi og biokjemi. Hovudfokus er lagt på reinsing av plasmider, transformering av desse i kompetente bakteriar, PCR, bruk av restriksjonsenzym, SDS-PAGE og western/spott blotting (gjenkjenning av native protein med antistoff). Emment inholder også utvalde tema innan anvend bioinformatikk (viktige databasar for DNA- og proteinsekvensar, sekvensjusteringar, sekvenslikskapssøk og homologimodellering, inkludert AlphaFold).

Studenten skal ved avslutta emne ha følgande læringsutbytte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Spektroskopi:

Kunnskapar

Studenten kan

• tolke spektroskopiske data fra IR, UV/synlig, NMR og MS enkeltvis og kombinert.

Ferdigheter

Studenten beherskar å

• bestemme strukturen til enkle orga-niske forbindelsar ved hjelp av IR, UV/synlig, NMR og MS

Biokjemisk metodikk

Kunnskap:

Studenten kan

• Meistre basiskunnskap for dei praktiske metodane som vert nytta i laboratoriekurset, slik som vekst og induksjon av bakterier, PCR, bruk av restriksjonsenzymer, lage og benytte agarosegeler, uttrykke og reinse rekombinante proteiner samt karakterisere disse ved hjelp av SDS-PAGE og spott blott.
• Kjenne til viktige databasar for å finna informasjon om protein- og DNA-sekvensar.
• Meistra den grunnleggjande prinsippa for berekningsmetodane som blir brukte i kurset (søk etter DNA- og proteinsekvensar i databasar, sekvensjusteringar, homologimodellering).

Ferdigheter:

Studenten kan:

• Meistre enkle kloningar, PCR-teknikken, uttrykke rekombinante protein i bakteriar og kunne bruke SDS-gelelektroforese og Western/spot blot teknikken.
• Finn protein- og DNA-sekvensar i offentlege databaser
• Finne informasjon om protein og DNA i offentlege databaser
• Utføre sekvenssammenligninger
• Bygge fylogenetiske trær
• Bygge homologimodellar og vurdera kvaliteten på dei

Generell kompetanse:

Studenten kan

• Setje seg inn i og meistre vanlege molekylærbiologiske teknikkar og kunne utføre liknande eksperiment.
• Forstå og beherske utvalgte bioinformatiske metoder og kunne utføre lignende beregninger.