Fysisk klimatologi
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester
- Haust
- Emnekode
- GEOF212
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Engelsk.
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Mål
Emnet har som mål å gje kunnskap om faktorar som påverkar klima på jorda.
Innhald
Emnet gjev kunnskap om dagens klima og om variasjonar i klima i fortid, notid og framtid. Det fokuserer på dei fysiske prinsippa som styrer det globale energibudsjettet, rollane til sirkulasjonen i atmosfæren og havet, og vekselverknaden mellom dei ulike komponentane i klimasystemet. Emnet tek for seg dei fysiske mekanismane som fører til klimaendring grunna overflatetype (is, snø, vegetasjon, etc.), atmosfæren si samansetting av gassar og partiklar, skyer og astronomiske forhold. Emnet går også gjennom klimavariasjoner som følgjer av vekselverknader i klimasystemet (for eksempel El Niño). I tillegg er omgrepa naturlige klimavariasjoner og menneskeskapte klimaendringer diskutert.
Læringsutbyte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Studenten
- kjenner til dei sentrale omgrepa i klimafysikken kan skildre dei avgjerande faktorane for klimaet
- kan skildre dei fysiske prinsippa som styrer det globale energibudsjettet ved toppen av atmosfæren og ved bakken, inkludert drivhuseffekten.
- kan forklare og samanlikne hovudtrekka til sirkulasjonen i atmosfæren og havet, tilhøyrande energitransport og deira rolle i klimasystemet, og kan vise til forskjeller mellom sirkulasjonen i dei ulike verdenshava.
- kan forklare dei grunnleggjande meknismane for storskala variasjonar og endringar i klima, inkludert eksterne klimapådivarar, intern klimavariabilitet og menneskeskapt klimaendring.
- kan skildre hovudtrekka som globale klimamodellar byggjer på og kjelder til usikkerheit.
Ferdigheiter
Studenten
- kan rekna ut og tolka det globale energibudsjettet
- kan analysera globale klimadata
- kan rekna på endringar i klima grunna eksterne faktorar som skuldast sola, vulkanar og endringar i innhaldetav drivhusgassar i atmosfæren
- kan diskutere opphav og resultat av naturleg klimavarabilitet og menneskeskapt klimaendring, inkludert usikkerheit i modellframskrivingar.
Generell kompetanse
Studenten
- kan nytta vitskapleg programmeringsverkty for å rekna på globale data
- kan førebu og gjennomføre presentasjon av og forsvare vitskaplege resultat i tråd med og vitskapleg praksis
- kan delta i vitskaplege diskusjonar
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Haust.
Emnet inngår i undervisningsopptaket. Meir informasjon: www.uib.no/matnat/utdanning/studiehverdag/undervisningsopptaket
Undervisningsstad
Tilrådde forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
2 førelesingar á 2 timar pr. veke inkludert øvingar med gruppeleiar.
I forelesingane er studentane aktivt med på oppgåveløysing og av diskusjonar i etterkant. Studentane presenterer semesteroppgåva si for studentgruppa og diskuterer i etterkant. Studentane vurderer kvarandre sine prosjekt medan gruppeleiar og forelesar gjer den endelege vurderinga.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Vurderingsformer
Mappevurdering. Mappa består av:
- presentasjon av semesteroppgåve teller 30 % av sluttkarakteren
- Skriftleg eksamen, 4 timar, teller 70 % av sluttkarakteren
Semesteroppgåva er gyldig i semesteret ho blir godkjent og i det påfølgjande semesteret.