Oversyn over eldre historie til 1750

Emnet har som mål å gi oversyn over lange utviklingslinjer og sentrale historiske problem frå antikken fram til om lag 1750.

Emnet søkjer å setja europeisk og norsk historie i globale referanserammer og perspektiv. Målet er å gi studenten verktøy til å analysera samfunn komparativt i tid og rom.

Av sentrale tema er oppkomst og utvikling av bystatar, kongerike og imperium; grunnleggjande trekk ved teknologi, økonomi og sosial organisering i by- og jordbrukssamfunn; kontakt mellom samfunn og kulturar gjennom migrasjon, kommunikasjon og nettverk; regionale, kulturelle fellestrekk i forhold til lokale særtrekk; forholdet mellom verdsleg makt, religion og religiøse institusjonar.

Emnet er obligatorisk i ein spesialisering i historie, og i et historie årsstudium.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggjande kunnskapar om sentrale hendingar, institusjonar, system og prosessar opp til ca. 1750. Kunnskapane skal ha europeisk, globale og norske referanserammer. Studenten har også grunnleggjande kunnskap om historiefaget sine metodar.
• har lært om korleis historia har forma verda vi lever i dag, korleis dei kan arbeide med faglitteratur og kjelder for å belyse historiske spørsmål og korleis historikarar tenker om samspelet mellom ulike delar av samfunnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan formulere og diskutere historiske forskingsproblem
• kan stille seg aktivt og kritisk til historiske framstillingar i faglitteratur og samfunnsdebatt

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å drøfta historiske problemstillingar og til å trekkja eigne konklusjonar.