Tvisteløysing i kommersielle forhold

Rettstvister i næringslivet har noen typiske særtrekk. Tvistene er gjerne omfattende og komplekse både når det gjelder rettsspørsmål og bevissituasjon. På grunn av utstrakt næringsvirksomhet over landegrensene, er tvistene også ofte internasjonale. Når en tvist først er oppstått, har partene gjerne et særskilt behov for rask avklaring, og noen ganger særlig behov for konfidensialitet. Noen ganger skal partene samarbeide også etter at tvisten er løst.

Disse særtrekkene gjør at ordinær domstolsbehandling ikke alltid er den mest hensiktsmessige tvisteløsningsformen i kommersielle forhold. Både nasjonalt og internasjonalt er det derfor utviklet alternative tvisteløsningsformer i tillegg til domstolsbehandling. Ofte kan partene på forhånd avtalehvilken tvisteløsningsform som skal anvendes ved uenigheter mellom dem. Det kan være statlig domstolsbehandling eller privat voldgift, men ofte er også andre tvisteløsningsmetoder tilgjengelige - som forhandlinger, mekling, oppmannsordninger, eller nemndsbehandling.

Emnet JUS3552 Kommersielle tvister handler om dette mangfoldet av tvisteløsningsmetoder. Studentene lærer om ulike alternativer, fordeler og ulemper ved hvert av dem og vurderinger om hvilket alternativ som er best for den enkelte tvist. Valget av tvisteløsningsmetode gjøres av partene, men nesten alltid etter innspill fra advokat. Emnet fokuserer derfor også på advokatenes rolle i løsningen av slike tvister, inkludert advokatens ansvar for å bringe tvisten inn i et godt spor og advokatens mulige erstatningsansvar overfor klient, motpart eller tredjepersoner.

Emnet tar særlig for seg voldgift, både internasjonalt og etter norske regler og tradisjoner. Emnet dreier seg om internasjonale konvensjoner og modellregler for voldgift, og hvordan dette har påvirket norsk voldgiftsrett. Studentene lærer også om ulike former for voldgift, særlig forskjellen mellom institusjonell voldgift og den form for ad hoc voldgift som er vanlig i Norge. Emnet vil også ta opp en del krysningspunkter mellom voldgift og vanlig sivilprosess, og det vil bli gjort sammenligninger mellom voldgift og vanlig sivilprosess.

Også domstolsbehandling av kommersielle tvister, både nasjonalt og internasjonalt, er et sentralt tema. Det gjelder særlig spørsmål knyttet til hvilket lands domstoler partene bør velge, vernetingsavtaler, anerkjennelse og fullbyrdelse av utenlandske dommer og midlertidige forføyninger. Prosessuelle spørsmål som oppstår relativt hyppig ved behandlingen av større, komplekse tvister behandles også, slik som aktiv saksstyring og bevistilgang.

Emnet passer spesielt godt for studenter som er interessert i å arbeide som prosedyre- og forretningsadvokater, men vil også være relevant for studenter som er interesserte i å bli dommere og for en rekke andre stillinger man kan ha som jurist.

Kunnskaper

Etter å ha gjennomført emnet skal studentene kunne redegjøre for:

det brede spekteret av tvisteløsningsformer som står til rådighet for kommersielle tvister, blant annet;

• kjennetegnene, fordelene og ulempene ved ulike tvisteløsningsformer som er aktuelle for å løse kommersielle tvister;

voldgift i Norge og internasjonalt, blant annet:

• det rettslige rammeverket for nasjonal og internasjonal voldgift, inkludert internasjonale konvensjoner, modellregler og deres påvirkning av den norske voldgiftsloven;
• hva voldgift er, og hvilke tvisteløsningsformer som omfattes av internasjonale konvensjoner om voldgift og den norske voldgiftsloven;
• hovedformene for voldgift;
• hva som kan være gjenstand for voldgift;
• kravene til en voldgiftsavtale, når den er bindende og hvilke virkninger den har for partene og eventuelt for tredjeparter;
• voldgiftsdomstolens kompetanse, oppnevnelse av voldgiftsdommere og kravene til voldgiftsdommeres habilitet;
• voldgiftsprosessen og partenes frihet til å avtale dette;
• konfidensialitet;
• voldgiftsdommers innhold, virkninger og gyldighet, særlig basert på internasjonale konvensjoner om anerkjennelse av slike dommer;

forholdet mellom voldgiftsretten og tingretten, blant annet:

• bruk av tingrettene for å foreta spesielle rettergangsskritt, som midlertidige forføyninger eller pålegg om bevistilgang, underveis eller i forkant av en voldgiftsprosess;
• bruk av tingretten for å kjenne en voldgiftsdom ugyldig;
• voldgiftsdommers rettskraft, tvangskraft og andre prosessrettslige virkninger;

sivilprosessrettslige spørsmål med særlig betydning for store kommersielle tvister, blant annet:

• partenes adgang til å inngå avtaler om prosessuelle spørsmål;
• bevistilgang;
• verktøy og rammene for dommerens aktive saksstyring for å håndtere komplekse tvister;
• mulighetene for bruk av moderne teknologi for å avvikle prosessen;
• alternativer til det vanlige prosessporet, slik som gruppesøksmål og særlige prosessformer;
• internasjonal privat- og prosessrett med betydning for kommersielle tvister, blant annet:
• lovvalgsspørsmål for tvisteløsningsklausuler og voldgiftsbehandling;
• inngåelse, form og virkning av vernetingsavtaler;
• regler om midlertidig forføyning og bevistilgang;
• anerkjennelse og fullbyrdelse av utenlandske dommer;

advokatenes rolle i håndtering av store nasjonale og internasjonale tvister, blant annet:

• advokatenes etiske ansvar, reglene for advokatenes erstatningsansvar og sammenhengen mellom de etiske normene og rettsreglene;
• advokatens rolle ved risikoidentifikasjon, analyse og evaluering ("risk assessment"), samt kunnskap om kognitive utfordringer i prosessen og måter å håndtere disse utfordringene på;
• vern av konfidensialitet mellom advokat og klient.

Ferdigheter

Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å:

• analysere komplekse tvister med sikte på å gi en rask, effektiv og rasjonell løsning;
• gi råd til klienter og andre om hva som er den beste måte å løse en kompleks rettstvist;
• tolke og anvende internasjonale konvensjoner i seg selv og i samspill med norske rettskilder;
• inngå, tolke og anvende nasjonale og internasjonale avtaler om voldgift eller andre tvisteløsningsmetoder;
• ta stilling til hvordan en voldgiftsprosess skal være basert på voldgiftsavtalen og internasjonal eller nasjonal bakgrunnsrett;
• vurdere hvilke virkninger en voldgiftsdom har, om dommen kan anerkjennes og om den er gyldig.

Generell kompetanse

Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å:

• anvende juridisk metode for å løse komplekse rettsspørsmål der nasjonale og internasjonale komponenter er flettet sammen;
• systematisere og avveie argumenter og gi råd til klienter og andre basert på disse argumentene;
• følge med i rettsutviklingen på tvisteløsningens område;
• håndtere akademiske krav til etterrettelig og selvstendig bruk av kilder og andres arbeid;
• planlegge og gjennomføre større arbeidsoppgaver innenfor en viss frist;
• arbeide selvstendig og i grupper for eksempel ved å gi tilbakemeldinger til andres tekster eller muntlige presentasjoner;
• vurdere om moderne teknologi kan automatisere beslutningsprosesser eller på andre måter være til hjelp når beslutninger skal fattes.