Konfliktmekling

Formålet med kurset er å gi deltakerne en teoretisk og praktisk forståelse av mekling som konfliktløsningsmetode. Ved kursets avslutning vil deltakerne være fortrolige med grunnleggende begreper og sentrale problemstillinger og utfordringer i meklingsfaget. Deltakerne vil lære om ulike faglige perspektiver på mekling, herunder hvilke verdier mekling kan bygge på og forholdet mellom disse og de verdiene og prinsippene tradisjonell domstolsbehandling og saksbehandling i forvaltningen bygger på, psykologiske mekanismer i konflikt og kommunikasjon, og empirisk forskning på mekling. I tillegg vil deltakerne ha prøvd mekling i praksis, både som mekler og part. Studentene vil også øves i å være reflekterende praktikere (reflective practitioners), gjennom evaluering av sitt eget og medstudentenes arbeid i rollespillene. Dette vil dels foregå som refleksjon i grupper, og dels ved skriving av refleksjonsnotater etter første undervisningsuke. Å være en reflekterende praktiker anses som en viktig forutsetning for å lære av erfaringer og utvikle sin kompetanse.Konfliktmeklingsemnet gir studentene innsikt i en annen måte å løse konflikter enn ved tradisjonell saksbehandling eller domstolsbehandling. Det er dermed en naturlig videreføring av kompetansen studenten tilegner seg i sivilprosessen spesielt, men også andre juridiske emner. Emnet gir studentene innsikt i konflikt- og kommunikasjonsteori, samt øvelse i god kommunikasjon og konflikthåndtering. Dette er kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som er nyttig nær sagt uansett hvilken stilling studentene måtte gå inn i som ferdigutdannede kandidater.Kurset vil foregå som et samspill mellom teori og praksis, og deltakerne medvirker aktivt i hele kursforløpet.

Kurset har klasseromsundervisning med forelesninger om utvalgte emner, diskusjoner, rollespill og andre praktiske øvelser, og har en klar overvekt av studentaktive læringsformer. Intensjonen er at studentene skal arbeide med teorien gjennom egenstudier, mens i undervisningen skal de primært settes i stand til å anvende teorien, gjennom diskusjoner, rollespill og andre praktiske øvelser, samt erfaringsutveksling og refleksjoner i etterkant av øvelsene. Undervisningen er fordelt på to uker med intensiv undervisning, fordelt med cirka halvparten av timetallet på hver uke.Studentene får i den andre undervisningsuken løpende oppfølging og veiledning under meklingsrollespillene. Studentene vil da bli delt opp i mindre grupper som hver veiledes av en lærer som observerer hele forløpet og gir tilbakemeldinger sammen med studenter. Forholdstall mellom lærer og studenter på slike rollespill vil være 1:8.

Følgende tema inngår i emnet:

• Konfliktforståelse
• Kommunikasjonsteori
• Mekling: Definisjon, historikk. Forholdet til andre konfliktløsningsformer. verdimessig, metodisk og rettslig.
• Mål og modeller for mekling
• Forhandlingsteknikk.
• Meklingens ulike trinn, meklerroller og meklingsteknikker.
• Rettsmekling, familiemekling, samtaleprosess og andre meklingsinstitutter for sivilrettslige tvister. Rettslig regulering. Erfaringer fra praksis.
• Mekling i straffesaker.
• Etikk
• Meklingsforskning.
• Komparative perspektiver: Hvordan har andre land innrettet mekling og andre former for konfliktløsning sammenliknet med Norge?
• Internasjonal regulering av mekling

Kunnskaper

Etter å ha gjennomført emnet skal studenten kunne

• redegjøre for sentral konflikt- og kommunikasjonsteori,
• forklare forskjellen på mekling, domstolsbehandling og andre konfliktløsningsmetoder,
• redegjøre for ulike mål og modeller for mekling.
• forklare sentral forhandlingsteori med relevans for meklingssituasjoner
• forklare meklingens ulike faser, samt forklare og drøfte ulike meklerroller og meklingsteknikker
• forklare sentrale meklingsbegreper som nøytralitet, rettferdighet, sannhet, makt, dialog, kontakt, empati mv.
• redegjøre for og drøfte ulike meklingsordninger i Norge (herunder særlig rettsmekling, familiemekling i og utenfor domstolene, samtaleprosess og mekling i konfliktråd)
• redegjøre for og drøfte sentrale etiske problemstillinger i mekling
• redegjøre for noen sentrale forskjeller og likheter mht. hvordan mekling og andre former for konfliktløsning er innrettet i Norge sammenliknet med andre vestlige land, og
• hovedtrekk i sentrale internasjonale regelverk for mekling

Ferdigheter

Etter å ha gjennomført emnet skal studenten kunne

• analysere en konflikt ved hjelp av konflikt- og kommunikasjonsteori
• redegjøre for samspillet mellom meklingsteorien og de praktiske erfaringene fra undervisningen
• forklare og reflektere over mekling som konfliktløsningsmetode, samt de ulike fasene i meklingsprosessen etter den refleksive modellen/Bernt og Blandhols faseinndeling
• drøfte ulike meklerroller og meklingsmodeller, og verdiene de bygger på
• anvende meklingsteknikker i rollespill og reflektere, ved hjelp av meklingsteorien, over valgene som gjøres i en mekling
• analysere meklingsrollespill og andre cases ved hjelp av sentrale meklingsbegreper som nøytralitet, rettferdighet, sannhet, makt, dialog, kontakt, empati, forhandling mv.
• forklare en hel mekling ved hjelp av teorien

Generell kompetanse

Studenten skal ha utviklet generell kompetanse til å

• fremstille, analysere og drøfte problemstillinger innenfor meklingsfaget, så vel juridiske, som etiske og meklingsfaglige problemstillinger, strukturert og presist i samsvar med krav til akademiske tekster og argumentasjon
• identifisere og drøfte rettspolitiske problemstillinger på meklingsfeltet
• treffe avgjørelse om hvordan en meklingssak skal håndteres før møtet, i møtet og etter møtet
• reflektere og vurdere om en gitt sak er egnet til mekling, og argumentere for og imot
• reflektere over egne styrker og svakheter som mekler og over hvordan ens person får betydning for meklingsutøvelsen
• perspektivere teorien med egne erfaringer i og utenfor undervisningen