Planrett og kystsoneforvalting

Rettsdisiplinen planrett og kystsoneforvaltning (JUS3554) gjeld sentrale reglar som er styrande for samfunnsutvikling og arealforvaltning på land, kyst og sjønært havområde. Sentralt står rammer for statleg, regional og kommunal styring og forvaltning, inkludert system for løpande forvaltning og ekspropriasjon av areal og ressursar. Slik styring må skje for å sikre overordna krav om vern av natur og klima, men samstundes på ein måte som sikrar næringsutvikling, matproduksjon og andre berekraftsmål og innafor ramma av vern av den allmenne eigedomsretten, konsesjonar og urfolk sine rettar.

Kurset føreset grunnleggjande forståing frå bachelor-emne på den obligatoriske master-delen, som alminneleg forvaltningsrett, tingsrett og avtalerett. Det kan byggje vidare på valemnet i JUS2398 Miljørett, utan at dette er ein føresetnad for å ta kurset. Den sentrale lova i dette kurset er plan- og bygningslova for arealplanlegging på land og i kystsone, og sektorlover som energilova, havenergilova, petroleumslova, havbunnsminerallova og akvakulturlova for sektorvis areal- og ressursforvaltning i kystsone og på hav. Emnet skal også gi djupare kunnskap om samspelet mellom plan- og bygningslova og lover som forvaltningslova og naturmangfaldlova, og samspelet mellom offentleg rett og privat rett. Vernet etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen for eigedomsretten (som fast eigedom, konsesjonar eller andre eigedomsverna rettar), og vern av minoritets- og urfolksrettar knytt til arealbruk etter internasjonal og nasjonal rett, er også ein del av kurset.

Sentrale emne i kurset er reglane om kva for offentlege organ som har kompetanse til å forvalte arealet (personell kompetanse), framgangsmåten ved handsaming av plansaker, opningsprosessar og einskildvedtak som konsesjon og byggjeløyve (prosessuell kompetanse) og i kor stor grad kommunen har kompetanse til å planleggje til bruk og vern av fast eigedom og sjøareal i medhald av plan- og bygningslova (materiell kompetanse) og kva for kompetanse som ligg til sektorstyresmakter etter sektorlover. Vi ser nærare på kva som kan vere innhaldet i ein kommuneplan, reguleringsplan og dispensasjonar etter plan- og bygningslova, men også opningsavgjerder etter sektorlover og konsesjonar for aktivitet i hav. Vi ser også på heimlar for ekspropriasjon for landareal og omgjering eller endringsvedtak knytt til tildelte konsesjonar. Kurset ser også på grensa mellom råderettsavgrensing som må tolast, og kva som må reknast som ekspropriasjon, og vurderer dei norske reglane i høve til menneskerettskonvensjonen.

I kurset vert det gjort nokre djupdykk i praktiske og viktige emne. Sentrale emne i kurset er reglar om motsegn (samspel mellom styresmakter/det kommunale sjølvstyret), konsekvensutgreiing, handlerommet ved private reguleringsplanar, byggjeforbodet i strandsona, dispensasjon og handheving ved ulovleg bygging. Viktige tema er også i kor stor grad offentlege styresmakter har kompetanse og plikt til å leggje vekt på privatrettslege tilhøve ved offentleg styring, men også korleis omsynet til miljøet eller andre samfunnsinteresser har relevans og vekt i saker som gjeld ekspropriasjon og råderettsinnskrenkingar etter sektorlover. Som eit gjennomgåande trekk ser vi på spørsmål som gjeld utvikling av retten i samspel med endringar i samfunnet, påverknad av EØS-rett og rammer i EMK-retten og internasjonale avtalar. Vi ser også på kva for særlege reglar som gjeld for urfolks- og minoritetsrettar.

Kunnskaper

Studenten har djupare kunnskap om plan- og bygningslova og sektorlover som verkemiddel for styring av areal og ressursar, og korleis planlova verkar saman både med andre offentlege lover og prinsipp og reglar for utvikling av samfunnet og vern av privat eigedomsrett. Dette inneber kunnskap og forståing for:

• planlegging på ulikt nivå og systematikken i plan- og bygningslova og sektorlover
• reglar om tilhøvet mellom kommunal og statleg styring i plansaker, under dette reglar om motsegn
• byggjeforbodet i strandsona
• dei rettslege styringsverkemidla kommune- og reguleringsplan og opningsavgjerd i hav, og særleg om kva som kan inngå i rettsleg bindande føresegner til dei ulike plantypane, og opningsavgjerdene
• reglar om private reguleringsplanar si rolle og ansvar for gjennomføring av samfunnsoppgåver
• reglar om tilhøvet mellom politisk styring av hav i havforvaltingsplanar og sektorvise opningsprosessar i hav
• reglane om sakshandsaming ved planvedtak og opningsavgjerder og konsekvensutgreiing
• reglar om dispensasjon
• reglar om ulovleg bygging
• reglar om råderettsinnskrenking, innløysing og ekspropriasjon
• reglar om utmåling av erstatning
• reglar om urfolk sine rettar
• tilhøvet mellom forvaltningslov og plan- og bygningslov, og plan- og bygningslov og andre sektorlover
• rettsleg kontroll med forvaltningsvedtak
  

Ferdigheter

Studenten kan bruke juridisk metode og lovfeste og ulovfeste reglar for å lage sjølvstendige drøftingar. Dette inneber:

• å innhente og systematisere rettsleg relevant materiale, og på grunnlag av dette identifisere rettslege problemstillingar og samanhengar
• å føreta ei sjølvstendig analyse av juridiske problemstillingar på grunnlag av det aktuelle rettskjeldebiletet
• å resonnere seg fram til eit fagleg forsvarleg standpunkt gjennom avklaringar av underliggande rettslege og samfunnsmessige verdiar, og spenningar mellom ulike type gyldige argument
• presentere og argumentere for egne vurderinger og konklusjoner i større og mindre grupper
• arbeide sammen med andre for å løse komplekse rettslige spørsmål innen planrett og kystsoneforvaltning
  

Generell kompetanse

Studenten skal ha utviklet generell kompetanse til å:

• fremstille, analysere og drøfte problemstillinger innenfor faget, strukturert og presist i samsvar med krav til akademiske tekster og argumentasjon