Velferdsrett

Velferdsrett omhandler rettsregler av særlig betydning for folks livsforhold, som helse og sosial trygghet. Det er et bredt og sammensatt rettsområde og omfatter blant annet disipliner som blir omtalt som helserett, sosialrett, trygderett og barnevernsrett. Bredden av problemstillinger er svært stor, med et rikt spekter av nasjonalt og internasjonalt rettskildemateriale som fungerer i et komplekst samspill.

Den velferdsrettslige reguleringen har stor samfunnsmessig betydning, også økonomisk for staten. Spesialisert juridisk kompetanse på dette feltet er etterspurt og høyt verdsatt i ulike funksjoner og sammenhenger.

Et hovedskille i velferdsretten går mellom rettigheter og inngrep. Emnet vil her gi en nødvendig oversikt over materielle, prosessuelle og institusjonelle (personelle) spørsmål, og videre gå i dybden på utvalgte, sentrale problemstillinger.

Ett hovedtema vil være selvbestemmelse, samtykke og tvang hvor forskningsmiljøet ved fakultet i Bergen er ledende i Norden. Med tett kobling til pågående forskning, er det gode muligheter for å utvikle temaer for masteroppgaver i samarbeid med aktive forskere på feltet.

Samspillet mellom forvaltningsrettslige rettssikkerhets- og saksbehandlingskrav og oppfyllelse av materielle krav til forsvarlige velferdstjenester, innen helse, omsorg, sosialhjelp og barnevern står sentralt. En særlig utfordring er kompleksitet og manglende sammenheng mellom ulike deler av regelverket, som fremtidens jurister må kunne håndtere og løse.

Et utgangspunkt vil være den nasjonale lovgivningen der blant annet pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, sosialtjenesteloven og barnevernsloven står sentralt. Dagens rettskildebilde på velferdsfeltet er imidlertid komplekst og det kreves i stor og økende grad kunnskap om internasjonalt regelverk. Kunnskap om den norske/nordiske velferdsstatsmodellen, herunder folketrygdsystemet, og dens begrunnelse vil inngå i fagets teoretiske ramme, sammen med grunnleggende etiske, rettsstatlige og menneskerettslige prinsipper og utfordringer.

Emnet gir opphav til en mengde teoretiske perspektiver og metodiske utfordringer som angår forholdet mellom nasjonale og internasjonale rettskilder og regelverk, forståelsen av retts(u)sikkerhet i ulike sammenhenger og for ulike grupper, balansering av kolliderende rettigheter og plikter, og ikke minst betydningen av kritisk refleksjon knyttet til tolkning og anvendelse av ulike typer kilder og regelverk.

Fordypningsemnet Velferdsrett bygger videre på og utdyper perspektiver som er lansert i mer generell form i de obligatoriske emnene Rettsstaten (Jus 221) og Forvaltningsrett (Jus222).

Kunnskaper

Etter å ha gjennomført kurset skal studentene kunne:

• Utdypende forklare de særlige metodiske utfordringene i velferdsretten, herunder forholdet til den alminnelige forvaltningsrett
• Utdypende forklare de grunnleggende hensyn og verdier i velferdsretten, herunder forholdet til og betydningen av den menneskerettslige reguleringen, og om utvalgte, sentrale menneskerettslige bestemmelser
• Utdypende forklare de grunnleggende rettslige problemstillingene knyttet til frivillighet og tvang, herunder tvangsbegrepet, avveiningene mellom ulike verdier og rettigheter, og utfordringer i dagens lovgivning
• Utdypende forklare rettighetsbegrepet i velferdslovgivningen, og retten til helse- og omsorgstjenester, sosiale ytelser og barneverntjenester
• Redegjøre for hovedtrekk i den materielle reguleringen av velferdsrettigheter
• Redegjøre for særlige saksbehandlingskrav og -problemstillinger i velferdsretten sett i lys av alminnelig forvaltningsrett og menneskerettslige krav, spesielt om særegne ordninger for administrativ prøving og kontroll og automatiserte avgjørelser
• Beskrive hovedtrekkene i pasientskadeordningen
• Redegjøre for utvalgte problemstillinger om pasientrettigheter i lys av EU-/EØS-retten

Ferdigheter

Studentene skal kunne:

• løse rettslige problemstillinger på velferdsrettfeltet med grunnlag i aktuelle regelverk og metodiske særtrekk
• innhente og systematisere rettslig relevant materiale, identifisere problemstillinger, se sammenhenger og kunne foreta drøftelser ut fra et sammensatt rettkildebilde
• identifisere problemstillinger som trenger en særlig vurdering i lys av menneskerettslig krav eller EU-/EØS-retten

• formidle juridiske analyser og standpunkt både muntlig og skriftlig, komme med forslag til løsning av svakheter i dagens lovverk, og presentere rettslige resonnementer i en simulert praksisnær situasjon.

Generell kompetanse

Studentene skal kunne:

• tilegne seg ny kunnskap om juridiske emner
• systematisere og analysere et komplekst rettslig materiale, også med utspring i kilder man ikke har kjennskap til fra før
• formidle juridisk analyse, gi råd og ta standpunkt
• presentere og argumentere for egne vurderinger og konklusjoner, både skriftlig og muntlig
• arbeide selvstendig og i grupper