Juridiske utgreiingar

Ulike varianter av større utredninger utgjør en stadig viktigere del av juristers arbeidshverdag. Jurister i departementer og direktorater bruker mye av sin tid på utvikling og videreutvikling av regelverk. Det samme gjelder mange andre jurister - både i det offentlige og i det private. Advokater arbeider i stigende grad med mer enn rettergang og tvisteløsning, det være seg i form av større utredninger for offentlige eller private klienter, utarbeiding av komplekse kontrakter, anbefalinger for hvordan et selskap eller et konsern bør innrette seg for å håndtere nye krav og forventninger, vurderinger av forslag til nye regler på et område mv. Ulike former for granskninger er også en form for utredningsarbeid som beskjeftiger jurister, både i privat og offentlig regi. Og på universitetene og andre forskningsinstitusjoner arbeider rettsforskere med prosjekter med krav til dybde, bredde, perspektiver og nyhetsverdi som skiller seg fra de krav som normalt stilles til rettsanvendere i det praktiske rettsliv, men som samtidig utgjør et ideal som også praktikere må etterstrebe når de konfronteres med nye og komplekse rettsspørsmål. Rettsforskere engasjeres også ofte i andre typer for større utredningsarbeid, som lovutvalg og granskningsutvalg mv.

Større juridiske utredningsarbeid krever ofte at jurister må forholde seg til spørsmål der den juridiske metoden for å reise og løse rettsspørsmål ikke strekker til. Utvikling og videreutvikling av regelverk krever innsikt i problemene som reguleringen tar sikte på å løse, noe som ofte forutsetter at juristen kan samarbeide med fagpersoner fra andre disipliner. Dette forutsetter at jurister kan «... vurdere den rettslig relevante argumentasjonsverdien av kunnskap som er skapt av andre vitenskaper», jf. den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen for Masterprogrammet i rettsvitenskap. Det samme gjelder for mange andre utredningsoppdrag. Ofte vil det kunne by på utfordringer å få fastlagt det faktum som juristen trenger for å kunne identifisere og formulere rettslige problemstillinger, drøfte disse på en grundig og treffende måte og komme med anbefaling for hvordan regler bør utformes - for eksempel om hvordan en offentlig myndighet eller et selskap bør innrette sin virksomhet, hvordan norsk rett best kan tilpasses Norges internasjonale forpliktelser mv.

Utfordringene med å fastlegge rettslig relevant faktum gjør seg gjeldende både for rettsanvendere som jobber med enkeltsaker og for utredere, rettsforskere mv., men ikke helt på samme måte. Prosessrettens prinsipper og regler for hvordan en dommer skal fastlegge det rettslige relevante faktum i en sak utgjør et bakteppe også i andre sammenhenger, og det samme gjelder forvaltningsrettens prinsipper om domstolenes prøvingskompetanse og -intensitet. Utenfor rettergang vil imidlertid jurister ofte måtte forholde seg til fagpersoner fra andre disipliner på en mer åpen måte. Juridisk rådgivning av høy kvalitet forutsetter forståelse avproblemet som jussen skal bidra til å løse.

Hvilke problemer som aktualiserer seg i ulike sammenhenger vil variere: I et tilfelle må juristen nå dypere forståelse av bakgrunnen for reglene og deres formål. I et annet tilfelle er det kanskje de antatte konsekvensene av det ene eller andre standpunktet til et tolkningsspørsmål som er avgjørende. I et tredje tilfelle kan det være betydningen av endringer av internasjonale forpliktelser på området som er det presserende spørsmålet. I et fjerde tilfelle er spørsmålet om den løsningen som andre land har valgt kan tjene som inspirasjon også for norsk rett.

I mange tilfeller vil jurister også bli bedt om å bidra med rettspolitiske synspunkter på gjeldende rett. Rettspolitikk skiller seg fra annen politikk ikke bare ved at rettspolitikken forutsetningsvis handler om rettslige spørsmål, men også ved at den bygger på rettsvitenskapelig systemforståelse og forholder seg til prinsipper og verdier som ligger til grunn for rettsstaten. Samtidig kan jurister også delta i den generelle samfunnsdebatten, om ethvert spørsmål. Men hvor går grensen mellom rettspolitikk og annen politikk? Og når uttaler juristen seg som fagperson og når som alminnelig samfunnsborger?

De ulike juridiske rollene krever at juristen viser forståelse for hvilken type problem man arbeider med, hvilke premisser og argumentasjon som er relevant og holdbar for å løse det aktuelle problemet, og hvordan relevant kunnskap kan finnes og erverves for å løse den oppgaven man har framfor seg. Avgjørende for godt juridisk arbeid, i ulike roller, er dermed en evne til å identifisere ulike problemer som man møter i sitt arbeid og analysere dette problemet med tanke på hva spørsmålet egentlig er og hvordan man kan løse det - selv eller i samspill med andre.

På Masterprogrammet i rettsvitenskap har det tradisjonelt først vært i arbeidet med den avsluttende masteroppgaven at studentene har møtt på de utfordringer som større juridiske utredningsarbeider byr på. Erfaringsmessig velger langt de fleste tradisjonelle rettsdogmatiske tema for masteroppgaven. Dette er naturlig, men innebærer at det er en rekke varianter av større juridiske utredningsarbeid som studentene ikke støter på eller lærer noe om i løpet av studiene.

Formålet med emnet Juridiske utredninger er å introdusere studentene for ulike varianter av juridiske utredningsarbeid som de vil støte på i yrkeslivet og som vil stille dem overfor utfordringer der den tradisjonelle juridiske metoden ikke strekker til - det er slik sett snakk om et perspektiv- og metodeemne. Samtidig skal emnet sette studentene i stand til å identifisere, formulere og kvalitetssikre rettslige problemstillinger som bare kan besvares på en god måte gjennom et større rettsvitenskapelige arbeid, samt å gi dem innsikt i ulike tilnærmingsmåter som kan anvendes for å gjennomføre et slikt arbeid på en best mulig måte. Emnet gir med dette studentene grunnlag for å utvikle et egnet masterprosjekt og for å vurdere, presisere og håndtere andre større utredningsoppdrag som de vil støte på som ferdigutdannede jurister.

Fremveksten av kraftige KI-verktøy byr på muligheter og utfordringer som fremtidige jurister må kjenne til og håndtere. Både mulighetene og utfordringene varierer med arbeidsoppgavene som skal utføres og tiden som står til disposisjon. Større juridiske utredninger byr på store muligheter til å ta i bruk ulike KI-verktøy, men også potensielt store utfordringer. Emnet skal gi studentene kunnskap om de muligheter som KI gir for å effektivisere ulike sider av ulike juridiske utredningsarbeid, og forståelse av de begrensninger og potensielle feilkilder som gjør seg gjeldende ved slik bruk av KI i juss. Emnet skal også gi kompetanse til å kritisk reflektere over og ta stilling til rettslige og etiske utfordringer ved den teknologiske utviklingen av digitale verktøy med kunstig intelligens .

Ulike juridiske utredningsarbeid gir opphav til ulike etiske spørsmål, knyttet til for eksempel innretning av arbeidet, fastlegging av faktum, innhenting av rettskilder og litteratur, valg av metodiske og komparative perspektiver og, ikke minst, bruk av KI. Relevante etiske spørsmål vil bli integrert gjennom hele undervisningsopplegget.

Emnet undervises intensivt over en periode på 4-5 uker, med i alt 20 dobbelttimer undervisning. Før og mellom samlingene arbeider studentene, individuelt eller i grupper, med ulike oppgaver. På samlingene legges det opp til studentaktiv undervisning, både i plenum og i mindre grupper. Studentene forutsettes å delta aktivt i diskusjonene, både gjennom bruk av digitale verktøy (mentimeter e.l.) og muntlig.

Undervisningsopplegget er arbeidslivsnært i den forstand at mange av oppgavene er av en karakter som nyutdannede jurister vil møte på i større juridiske utredningsarbeid.

Kunnskaper

Emnet skal gi studentene kunnskap om:

• lovgivnings- og annet reguleringsarbeid
• granskninger, i privat og offentlig regi
• statistikk som grunnlag for å fastlegge rettslig relevant faktum
• rettsøkonomiske perspektiver på jussen
• rettssosiologiske perspektiver på jussen

Emnet skal gi studentene avansert kunnskap om:

• hva som skiller rettsvitenskapelige forskningsprosjekter fra andre juridiske utredninger
• metodiske utfordringer knyttet til rettslig komparasjon i juridiske utredningsarbeider
• metodiske utfordringer knyttet til bruk av internasjonal rett i juridiske utredningsarbeider
• rammer og metodiske utfordringer for rettspolitiske analyser i juridiske utredningsarbeider

Ferdigheter

Etter å ha gjennomført emnet skal studentene kunne

• diskutere og vurdere om en problemstilling er egnet for et større juridisk utredningsarbeid eller ikke, blant annet ved bruk av KI-verktøy
• diskutere og vurdere om et juridisk utredningsarbeid bør integrere rettsøkonomiske, rettssosiologiske, komparative og/eller rettspolitiske perspektiver, og hvordan KI-verktøy i så fall kan bidra til dette
• diskutere og vurdere sammenhengen mellom lovgivningslære og juridisk metode
• diskutere og vurdere rettslige og etiske spørsmål knyttet til bruk av KI-verktøy i større juridiske utredningsarbeid

Generell kompetanse

Gjennom emnet tilegner studentene seg generell kompetanse til å:

• planlegge større utredningsarbeid med en gitt tidsramme
• samarbeide med fagpersoner fra andre disipliner og på det grunnlag kunne vurdere den rettslig relevante argumentasjonsverdien av kunnskap som er skapt av andre vitenskaper og bidra til tverrfaglige løsninger på komplekse samfunnsproblem
• presentere og argumentere for egne vurderinger og konklusjoner for medstudenter/jurister
• bidra med rettslige perspektiv i samfunnsdebatten
• reflektere kritisk over, og kunne ta stilling til, de rettslige og etiske utfordringene knyttet til den teknologiske utviklingen, medregnet utviklingen av KI-verktøy