Matvarekunnskap
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester
- Vår
- Emnekode
- NUTR150
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk, eller engelsk ved behov.
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Kurset gir ei grundig forståing av matvarer og deira bruk i hushaldningar, storkjøkken og matvareindustri inkludert vurdering av matkvalitet. Det utforskar korleis foredling påverkar kjemiske, biokjemiske og ernæringsmessige eigenskapar til matvarer. Dette vil gi studentane innsikt i korleis behandling og prosessering endrar matens samansetning og kvalitet. Studentane vil få ei djupare forståing av sentrale komponentar i mat, som vatn, lipidar, protein og karbohydrat, samt ulike matvaregrupper som kjøt, fjørfe, egg, fisk, mjølk og meieriprodukt, frukt og grønsaker. Gjennom kurset vil studentane lære om produksjon, samansetning og bruksområde for desse matvarene. I tillegg vil dei få opplæring i å bruke berekningsverktøyet «Kostholdsplanleggeren», som dei aktivt vil anvende i prosjektarbeid. Kurset inkluderer også undervisning i hygiene, toksikologi, mikrobiologi og matsikkerheit, med vekt på nyare forsking og teknologiske framsteg innan matvarevitskap. Lovgiving som regulerer matproduksjon og marknadsføring, inkludert krav til merking og deklarasjon, vil også bli gjennomgått, og gir studentane eit heilskapleg bilete av matvaresektoren.
Læringsutbyte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar: Studenten:
- Har kunnskap om kjemiske og ernæringsmessige eigenskapar til vatn, lipidar, protein og karbohydrat i ulike matvarer.
- Har brei kunnskap om matvaregrupper og deira næringsstoffsamansetning, samt korleis ulike matvarer blir påverka av prosessar som konservering, pasteurisering og frysing.
- Kjenner til dei viktigaste prosessane knytt til matproduksjon og behandling av ulike matvarer.
- Har kunnskap om matkvalitet og korleis den blir evaluert med tanke på næringsinnhald, sensoriske eigenskapar, haldbarheit og tryggleik.
- Har kunnskap om matbioteknologi, matmikrobiologi og mikrobiologiske farar.
- Har kunnskap om matsikkerheit, risikoanalyse og nasjonale og internasjonale risikovurderingsorgan.
- Kjenner til dei viktigaste lovene og forskriftene som regulerer matproduksjon og matsikkerheit, inkludert reglar for tilsetjingsstoff, genmodifisert mat og matmerking.
Ferdigheiter: Studenten:
- Kan anvende evidensbasert kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillingar innan matvarekunnskap og ta velgrunna val basert på resultat frå nyare forskingsresultat innan fagfeltet.
- Kan anvende vitskapleg kunnskap som blir brukt for å undersøkje effekten av ulike matbehandlingsteknologiar, og evaluere korleis desse påverkar næringsinnhald og kvalitet på ulike matvarer.
- Kan meistre vitskaplege verktøy og kommunikasjonsformer som Excel og PowerPoint, vitskapleg rapportskriving, presentasjonar og diskusjonar.
- Kan meistre den berekningsbaserte applikasjonen «Kostholdsplanleggeren» for å berekne næringsinnhald og vurdere ernæringsmessige behov.
- Kan finne, vurdere og referere til informasjon og fagstoff og presentere det på ein måte som belyser utvalde tema innan matvarekunnskap.
Generell kompetanse: Studenten
- Har innsikt i faglege og etiske utfordringar knytt til matproduksjon, matkvalitet og matsikkerheit, og kan reflektere over korleis desse påverkar folkehelsa.
- Kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver og prosjektarbeid inkludert planlegging, testing og rapportering av resultat, anten individuelt eller i gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer.
- Kan formidle sentralt fagstoff knytt til matkvalitet, matsikkerheit, matmikrobiologi og matvareteknologi både skriftleg og munnleg.
- Kjenner til felles praksis og daglege aktivitetar i utvalde matproduksjonsbedrifter i nærområdet.
- Kjenner til nytenking og innovasjonsprosessar innan faget matvarekunnskap.
Studienivå (studiesyklus)
Bachelor
Undervisningssemester
Vår
Krav til forkunnskapar
Fullført og bestått de tre første semestra av bachelor i ernæring
Krav til studierett
Bachelorprogram i ernæring
Arbeids- og undervisningsformer
Førelesingar, interaktiv bruk av MittUiB, innlevering (kosthaldsregistrering), diskusjonar, gruppearbeid og teambasert læringsaktivitet (TBL)
Obligatorisk undervisningsaktivitet
For å få gå opp til skriftleg avsluttande eksamen (60 % av karakteren) må følgjande obligatoriske kursaktivitetar vere godkjende:
- Planlegging, gjennomføring, presentasjon og diskusjon av spesialkost. Dette inkluderer (i) praktisk arbeid (planlegging og implementering av ein spesiell diett over ein bestemt tidsperiode) og (ii) presentasjon og diskusjon av alle studentrapportar i spesialkostgruppe med kullet.
- Oppmøte på bedriftsbesøk hos lokale matproduksjonsbedrifter.
- Teambasert læringsaktivitetar (TBL).
Vurderingsformer
- skriftleg rapport (40 % av karakteren)
- skriftleg skuleeksamen, 2.5 timar (60 % av karakteren)
Om du ikkje får bestått på en eller begge delar av vurderinga, må du ta om igjen den eller de delane du ikkje har bestått.
Ved gjentak av eksamen (for å forbetre resultat) kan du velje å ta opp ein eller begge vurderingsdelar i undervisingssemesteret.
Ein kan svara på eksamen på engelsk eller på norsk
Karakterskala
Karakterskala A-F
Emneevaluering
I samband med instituttet sitt kontinuerlege arbeid for å forbetra studiet blir det jamleg organisert studentevaluering av studieopplegg og undervisning, med tilbakemelding til studentane. Evalueringsresultata vil liggje til grunn for revisjonar av studieplanar, pensum og studie-/undervisningsopplegg.
Hjelpemiddel til eksamen
Enkel tospråkleg ordbok som må vere kontrollerbar, dvs. at det eine språket må vere engelsk eller et skandinavisk språk
Institutt
Klinisk institutt 1