Politikk og historiebruk 

Seminaret retter blikket mot historien og historiefaget selv, og diskuterer hvordan fortiden blir grepet, formet og manifesterer seg for oss i vår egen samtid. Vi er da opptatt av historiens rolle som vitenskapsfag, særlig gjennom historiografiske studier. Men vi er også opptatt av historiens rolle og funksjon i en videre forstand og på en lang rekke arenaer, som i politikken, i populærkulturen, i kulturinstitusjoner og i skoleverket. Masterprosjektene har i hovedsak sine tematiske tyngdepunkt innen for kategorien historiebruk og historiografi, samt kategorien politiske institusjoner og politiske prosesser.

I oversikten nedenfor gir de aktuelle veilederne tilknyttet prosjektet rede for sine primære fagfelt. Oversikten er ikke uttømmende, og angir dermed ikke en ytre grense for hvilke prosjekter som er mulige og ønskelige innenfor masterseminarets rammer.

Kontaktperson: Christian Sæle
Jeg er historiedidaktiker og arbeider for tiden særlig med undervisning og forskning på kontroversielle temaer, både i skole og høyere utdanning. Jeg er for tiden involvert i et prosjekt som studerer undervisning om Israel-Palestina-konflikten i skolen, og vil gjerne ha studenter som kunne tenke seg å bidra til dette.

Jeg er opptatt av hvordan historiske fortellinger brukes i ulike sammenhenger, som ved store jubileer, gjennom place-branding og nation branding, og mer allment innenfor populærkultur, i institusjoner som museer og i skoleverket – i læreplaner, lærebøker og i undervisning. Aktuelle masteroppgaver kan også problematisere hvordan og i hvilken grad historien manifesterer seg i politiske prosesser og diskusjoner, og hvilken rolle historikerne som profesjon spiller i så måte. Masterseminaret åpner også for historiografiske problemstillinger, altså for oppgaver som retter oppmerksomheten mot de historiske tekstene og fortellingene og mot forskjeller mellom historiografiske kulturer.

Kontaktperson: Solveig Moldrheim
Som historiker og lærer er jeg særlig interessert i hvordan vår forståelse av fortid, nåtid og fremtid er viktig for hvordan vi tolker våre omgivelser og bygger strategier for hvordan vi orienterer oss i verden. Jeg har forsket på rasisme og fordomsbruk i skolen, og synes det er spennende å se hvordan for eksempel kolonitiden og maktforholdene skapt gjennom den gir føringer for sosiale regler knyttet til ord som n-ordet.

Det kommende semester inviterer jeg masterstudenter til spesielt å skrive oppgaver innenfor «Palestina og Israel i skolen» (PIS). I PIS-prosjektet er vi flere veiledere og har allerede knyttet til oss lærere og skoler. I dette prosjektet vil du få utvikle masterprosjektet sammen med lærerne, basert på skolens behov. Du vil møte andre studenter som skriver i samme «gate» som deg, og dra nytte av deling av litteratur og gruppeveiledninger. Aktuelle temaer for oppgaver kan være hvordan elever har forstått krigen på Gaza, muslimfiendtlighet og antisemittisme, å undervise i emosjonelle og kontroversielle temaer, eller – har du kanskje selv en idé innenfor temaet?

Kontaktperson: Thomas Slettebø
Mine forskningsinteresser er politisk kultur, historiografi, historiebruk og minnekultur i tidlig moderne tid (ca. 1500-1800). Jeg har særlig vært opptatt av det dansk-norske eneveldets bruk av historien, i form av offisielt sanksjonert historieskrivning, store statlige jubileumsfeiringer («jubelfester») og takksigelsesfester i forbindelse med krig og fredsslutninger. Jeg har også forsket på ulike former for historieskrivning på 1700-tallet (bl.a. Ludvig Holbergs historieverk, lokalhistorier, populærhistoriske kompilasjoner). For tiden forsker jeg på den lange fredstiden i Norden på 1700-tallet fra et kulturhistorisk perspektiv, og på radikale pietistiske grupperinger i Bergen og Norge på 1700-tallet.

Jeg veileder gjerne studenter som ønsker å skrive om minnekultur og historiebruk i Europa tidlig moderne tid, før ca. 1800. I tillegg veileder jeg også prosjekter om moderne minnekultur og historiebruk (historie på film/TV, i dataspill, minnesmarkeringer, monumenter, museer, offentlige debatter) eller om historie- og samfunnsfagene i norsk skole (analyser av læremidler og læreplaner, intervju- og/eller observasjonsbaserte studier, komparative studier). 

Kontaktperson: Marcus Colla
Jeg har forsket på bruken av historiske fortelllinger i de kommunistiske regimene i Øst-Europa på 1900-tallet. Et nøkkelbegrep for meg, er «historisk kultur», som formes i skjæringspunktet mellom vitenskapelig historie og populærhistorie, og formidles også på museer, på TV, på film og på andre arenaer. Jeg undersøker hvordan disse ulike representasjonene sammen kan forme og påvirke oppfatninger av historie.

I det siste har jeg også vært opptatt av spørsmål knyttet til tid og temporalitet i historiske forståelser, det vil si hvordan ulike nasjoner og samfunn har forstått forholdet mellom fortiden og nåtiden, og hvordan disse forståelsene har utviklet og endret seg gjennom årtier og århundrer.

Jeg veileder gjerne dersom du kan tenke deg å utvikle et prosjekt som tar for seg bruken av historie i diktaturer eller tidligere diktaturer i moderne europeisk historie, eller om du ønsker å undersøke hvilken rolle tid og temporalitet spiller i historieforståelser, både i fortid og nåtid.

Kontaktperson: Årstein Svihus
Mitt interessefelt har dei siste åra særleg krinsa kring musea som brukarar og skaparar av fortellingar om fortida. Eg har særleg interessert meg for graden av institusjonelt særpreg og faktorar som har påverka denne; slik som politiske forhold, fagdisiplinær orientering og ulike måtar musea vel å orientere seg mot samfunnet på.  Eg rettleiar gjerne oppgåver som i brei forstand kan knytast til historiebruksfeltet, eller til museum og historiebruk. Eg er vidare òg interessert i å rettleie oppgåver med andre vinklingar på museumsfenomenet og museumshistorie.   

Eg har også arbeida med jordbruks- og fiskerihistorie etter 1850; om lokal ressursutnytting, endring og spesialisering.  Innanfor dette vide feltet har eg arbeida med lokal gardsdrift og utnytting av utmarksressursar. Innan fiskerihistorie har eg primært arbeida med politisk fiskerihistorie knytt til økonomisk og teknologisk utvikling av næringa. Eg rettleiar gjerne oppgåver innanfor både desse og andre perspektiv på utnytting av og forståinga av primærnæringane sitt ressursgrunnlag.

Kontaktperson: Yngve Flo 
Eg rettleiar gjerne studentar som ynskjer å skrive masteroppgåver knytt til moderne norsk eller nordisk politisk historie, med tema frå dei siste 200 åra. Dette kan vere oppgåver som på eitt eller anna vis tek utgangspunkt i dei politiske institusjonane og organisasjonane (storting, regjering, sentraladministrasjon, kommunalvesen, partivesen, interesseorganisasjonar, osb.) og studerer det innbyrdes tilhøvet mellom desse, eller tilhøvet mellom den politiske sfæren og samfunnet elles. Det kan òg vere oppgåver som utviklar problemstillingar knytt til spesifikke politiske saksområde/tema (t.d. utdanning, miljøvern, nasjonalisme) eler prosessar (som t.d. éin spesifikk lovprosess).