Resultater fra "Skreddersydd musikkterapi ved demens"
Hovedinnhold
Totalt 11 deltakere med pårørende deltok i studien. Første, femte og tiende time med musikkterapi ble filmet og kodet med programvaren Noldus Observer XT ©. Sosial interaksjon (baselinefase) ble sammenlignet med musikkterapi (intervensjonsfase). I alt 32 sesjoner med musikkterapi og til sammen 2102 observasjoner ble inkludert i en meta-analyse der vi sammenlignet nivået av velvære og positiv sosial atferd de to fasene.
Velvære viste en økning på 48% under musikkterapien. Positiv sosial atferd økte med 32%. Heterogeniteten i resultatene var høy, og vi undersøkte mulige forklaringer gjennom robust meta-regresjonsanalyse. Der fant vi at alvorlighetsgraden av demens predikerte økning i nonverbal sosial interaksjon. I gruppen med moderat demens økte nonverbal sosial interaksjon med 93%.
Demens er en sykdom som påvirker relasjonene til mennesker man har rundt seg. Implikasjonene av våre forskningsresultater er at musikkterapi har potensiale til å påvirke både personens individuelle velvære og samspillet i nære relasjoner. Det er behov for å styrke forskning på musikkterapi og hvilken virkning den har på positiv sosial atferd. Studien bidrar også til å generere nye hypoteser og problemstillinger.
Resultatene fra studien er publisert i tidsskriftet Glinical Gerontologist.
Vi arbeider også med et formidlingsprosjekt knyttet til studien, som du kan lese om her.
Forskningsprosjektet er finansiert av Universitetet i Bergen, Det Psykologiske Fakultet, NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus, Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi og L. Meltzers Høyskolefond.
