Dyrevelferdsenheten (DVE)
Hovedinnhold
Dyreavdelingen opprettet en dyrevelferdsenhet allerede i 2013 som en del av tilpasning til EU-direktiv 2010/63 og AAALAC international.
Ny Forskrift om bruk av dyr i forsøk tredde i kraft 1 juli 2015. Denne sattt krav om at det skal etableres en Dyrevelferdsenhet.
Her han du lese om Mattilsynets krav til Dyrevelferdsenhet
Dyrevelferdsenhets oppgaver
Gi råd om dyrevelferd knyttet til anskaffelse, oppstalling, stell og bruk
Gi råd om etterlevelse av kravet om erstatning, reduksjon og forbedring
Informasjon om den tekniske og vitenskapelige utviklingen innen erstatning, reduksjon og forbedring
Utarbeide og revidere interne driftsrutiner for å overvåke, rapportere og følge opp velferden for dyrene, personsikkerhet og påvirkning på forskningen.
Følge utviklingen og resultatene av forsøk når det gjelder forsøkenes virkning på dyrene, personsikkerhet og påvirkning på forskningen.
Identifisere og gi råd om faktorer som bidrar ytterligere til erstatning, reduksjon og forbedring
Gi råd om planer for omplassering, herunder egnet sosialisering av de dyrene som skal omplasseres, og tilbakeføring av dyr etter § 18. (sjeldent aktuelt for UiB)
Dyrevelferdsenheten og har også gjennomgått og gitt innspill på søknader i FOTS. Mattilsynet anbefaler dette som en intern kvalitetssikring som og vil medføre raskere saksbehandling.
Alle råd som er gitt av dyrevelferdsenheten, og alle avgjørelser som er truffet som følge av disse, skal journalføres og oppbevares i minst tre år.
Journalene skal på anmodning være tilgjengelige for Mattilsynet.
Saker behandlet i DVE
- Bruk av smertestillende etter operasjoner
- Humane endepunkter og skårings-skjema – hva forventer vi av det
- Helsestatus – sikre kvalitet, klassifisering og risikovurdering
- Servicetjenester Dyreavdelingen tilbyr for avl
- Enkeltoppstalling
- Bruk og utskiftning av P2-masker
- Prosjek-oppstartmøte - revisjon av protokoll
- Risikovurdering
2016
- Aseptiske rutiner ved operasjoner
- Batch anestesi – policy
- Spyle eller ikke spyle fjøs
- Testing av celleculturer av human opprinnelse
- Krav til testing av cellelinjer
- Bruk av «facial grimace score» for smertevurdering
- Bil transport mellom avdelingene
- Internt opplæringsprogram for sommervikarer
2017
- Miljøberikelse for gris
- Miljøberikelse for gnagere
- Belastningsgrad og skåring av nevrokirurgisk ganger modeller
- Vokterdyr
- Bruk av vask og desinfeksjon
- Prosedyrer for utpakking av dyr
- Retningslinjer for avl ved Dyreavdelingen
2018
- Infeksjoner i immundeffekte mus
- Altenative redemateriell til mus
- Administrative rutiner for forøk som ikke krever godkjenning av Mattilsynet
- Administrative rutiner for avl som ikke krever godkjenning av Mattilsynet - Krav til phenotupekarakterisering
- Revisjon av miljøberikelse til dyr
- Praksisopplæring
2019
- Kartlegge utfordringer med kranvann
- Raffinering av fengsling
- Alternativt løsninger for bolk-sterilisering av materiell
- A og B preparater til dyr – forskrivning og oppbevaring
- Gjennomgang av rutiner for bruk av personlig verneutstyr
2020
- Oppdatere kriseplan i lys av Korona-pandemien
- Omplassering av griser
- Ny organisering av arbeidsoppgaver
- Forbedring av kadaverhåndtering
- Bruk av PCR til helse-monitorering?
2021
- Akklimatiseringstid og singeloppstalling
- Stressfri håndtering av gangere – prosjekt, implementering
- Forskrivning av vanedannende legemidler til dur
- Vannkvalitet til gnagere
- Revisjon av skåringskjema
- Miljøberikelse for rotter
- Forbedre dyrevelferd uten å komme i konflikt med hensynet til standardisering
- Lage webinar-serie for intern opplæring
2022
- Stressfri håndtering – framdrift
- «spretne dyr», opplæring interne og eksterne
- Ny leder – avventer avklaring
- Miljøberikelse og burstørrelse for rotter
- Hunde-pasient studiene – framdrift, og pro-kontravurdering
- Sikkerhet rack-washer
- SOP-oppdateringer – prosess og framgangsmåte
- Praksisopplæringen – hva inngår i basis pakke
- Avl av nakne rotter
- Oppstart CAREiN fra 2023
- Plassering av Ultralyd-maskinen
2023
- Allergener i arbeidsmiljøet – nye målinger
- PPE – Bruke av åndedrettsvern
- Daglig tilsyn av dyr
- Intern prosedyre for Post-approval monitoring (PA)
- Nye (dyrefrie) rutiner for vokterdyr
- Revisjon av oppstartmøter
- Sjekk av kompetanse
- Dokumentasjonsrutiner
- Opprette biobank?
2024
- Rehabilitering av Vivarium
- Re-akkreditering AAALAC i 2024
- Rutiner for tilgang til avdelingen
- Daglig tilsyn – dokumentasjon og oppfølging
- Burkort
Inkomne avviksmeldinger blir også drøftet i Dyrevelferdsenheten
Medlemmer i Dyrevelferdsenheten (2024-)
- Suzanne Brandt – Klinikkveterinær (Leder av Dyrevelferdsenheten )
- Gry Bernes – Avdelingsingeniør/Verneombud
- Helen Otterå – Avdelingsingeniør
- Tine Veronica Karlsen - Førsteamanuensis, IBM
- Lise Skålvik Amble - Seniorkonsulent, Hovedverneombud
- Aurora Brønstad - Overveterinær/Forsker (Sekretær)
Kontakt Dyrevelferdsenheten
Dyrevelferdsenheten kan kontaktes på dve@uib.no
Forskrift om bruk av dyr i forsøk
§ 26.Dyrevelferdsenhet
Hver oppdretter, formidler og bruker skal ha en egen dyrevelferdsenhet.
Dyrevelferdsenheten skal som et minimum bestå av den eller de personene som har særskilt kontrollansvar etter § 25. Dyrevelferdsenheten skal motta innspill fra den navngitte veterinæren eller fiskehelsebiologen.
§ 27.Navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog
Hver oppdretter, formidler og bruker skal ha en navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog med særlig kunnskap innen forsøksdyrmedisin. Veterinæren eller fiskehelsebiologen skal gi råd om dyrenes velferd og behandling.