Hva er naturlig?
På en planet med 7,2 milliarder folk kan man lett gå seg vill i grenselandet mellom natur og kultur.
Hovedinnhold
Menneskets bruk av naturen har skapt mange typer kulturlandskap. Noen er ganske tydelige, som slåttemarkene og lyngheiene her til lands, mens andre er mer utydelige og visket ut av tidens tann, som svedjebruk i Mikronesia der «urskogen» viser seg bare å være 150 år, og i «urørte» deler av sentral-Amazonas der man finner terra preta-jord som også vitner om svedjebruk for ca 3500 år siden. Det som ser naturlig ut er altså kanskje ikke så naturlig og urørt som vi tror.
Dette har igjen innvirkning på hvordan vi ser på arter som enten «stedegne/naturlig hjemmehørende» eller «fremmede/invaderende». Mange naturforvaltere og bevaringsbiologer vil argumentere for at fremmede og/eller invaderende arter truer det biologiske mangfoldet og til og med kan føre til utryddelser. Å finne ut om en art er naturlig hjemmehørende et sted eller ikke er ofte vanskelig, for artsutbredelser er ikke statiske og hvilken tidsepoke skal vi velge som basislinje? Hva er egentlig «naturlig»? Kunnskap er altså viktig når man skal forvalte naturressurser og vi kaller dette kunnskapsbasert forvaltning.
17. oktober møttes 30 forskere fra hele verden for å diskutere om det er på tide med en ny tidsepoke og i 2016 skal de legge fram et forslag som avgjør hvilken tidsperiode vi lever i nå. Skal jorda gå fra sin nåværende tidsepoke, holocen, som markerer perioden etter slutten på istida – og inn i antropocenen – tidsalderen da menneskelig aktivitet har endret planeten for alltid? Ordet antropocenen er sammensatt av det greske antropo; menneske, og cene; ny. De tidligere epokene har blitt avgjort ved såkalt stratigrafi, basert på lagdelingen av jordoverflaten, der et nytt lag markerer en ny epoke.
Forskerne mener at antropocenen bør starte på slutten av 1700-tallet fordi vi etter dette har sett en tydelig global effekt av menneskelig aktivitet og det er også i denne perioden at konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren virkelig øker. Dess foruten har jordas dyreverden blitt halvert de 40 siste åra, mye takket vår aktivitet. Om vi allerede har gått inn i antropocenen vil det være en anerkjennelse av at vår aktivitet på jorda har ført til merkbare endringer på jordas økosystemer. Spørsmålet er om innvirkningene av våre aktiviteter kan måle seg med de store hendelsene som har formet jordas evolusjon. Og svaret er ja. Dette bør mane til handling nå.
Som biolog unders jeg – Er beitedyr eller fremmede arter en trussel mot det biologiske mangfoldet? Fører menneskelig bruk av naturen til en homogenisering av mangfoldet? Og kan denne bruken føre til evolusjon hos arter som inngår i de økosystemene vi manipulerer? Vår forskning på lynghei og brann viser at beiting er heterogeniserende, at fremmede arter kan true naturtypen og biomangfoldet der, og at den menneskelige bruken av ild har ført til evolusjon hos røsslyngen som er nøkkelarten i dette økosystemet.
