Sensur, oppgavekommentering og veiledning ved Det juridiske fakultet

I følge Instruks om oppgåvegjeving og sensur for mastergraden skal det holdes et oppgaveutvalgsmøte minimum 14 dager før eksamen. Oppgaveutvalget skal kontrollere at eksamensoppgavene er formulerte klart og tydelig med tanke på faglig innhold og form for oppgavesvar. På møtet deltar emneansvarlig, én storgruppeleder i kurset og to studentrepresentanter (tidligere arbeidsgruppeledere oppnevnt av fakultetet). Det kan gjøres helt eller delvis unntak fra krav om studentdeltakelse i utvalget dersom man ikke kan fremskaffe studentrepresentanter.

Dersom det besluttes å gjøre store endringer i oppgaveteksten, avtales det tidspunkt for et eventuelt oppfølgingsmøte. Oppgaveteksten leveres tilbake til studieårsansvarlig for makulering umiddelbart etter møtet.

For valgemner og masteroppgave skal det ikke være oppgaveutvalg. Den emneansvarlige fastsetter oppgaver for valgemner.

Gjør deg godt kjent med innholdet i fakultetets Instruks om oppgåvegjeving og sensur.

Alle eksamener ved Det juridiske fakultet gjennomføres digitalt i Inspera Assessment. Har du spørsmål eller kommentarer til systemet, sensurprosessen, brukerstøtten eller andre ting knyttet til sensuren, setter vi stor pris på om du formidler dette til fakultetet.

Prosessen er i korte trekk slik:

1. Studentene avlegger eksamen i Inspera.
2. Sensur gjennomføres av én sensor. Sensorene får tilgang til besvarelsene i Inspera 1-3 dager etter eksamen. På obligatoriske emner er en vanlig kommisjon ca. 45 besvarelser. Kommisjonene kan i noen tilfeller være mindre dersom sensor ønsker det og emneansvarlig godkjenner det.
3. Nivåkontroll (ca. 10 dager etter eksamensdagen).
4. Sensor foretar eventuelle justeringer etter nivåkontroll.
5. Studentene får tilgang til resultatene i Studentweb.
6. Trefftid

Inspera Assessment

Når Inspera har lagt deg inn i systemet skal du motta en e-post med påloggingsinfo. Det er viktig at du prøver å logge inn i Inspera på tidligst mulige tidspunkt, slik at eventuelle påloggingsproblemer kan ordnes før sensuren er i gang. Hvis du støter på problemer du ikke finner svar på i Insperas veiledning for sensorer og trenger assistanse i forbindelse med sensuren, kontakt studieårsansvarlig for det aktuelle emnet. Brukerstøtte er dessverre ikke tilgjengelig i helgene.

Studenter med lese- og skrivevansker

Enkelte ganger kan du, etter ønske fra studenten selv, få beskjed om at hen har lese- og skrivevansker. Slike utfordringer kan for eksempel føre til flere skrivefeil og setninger/setningsoppbygging som ikke sammenfaller med norsk rettskriving. Du bes da om å i noen grad se vekk fra rettskrivingsfeil og feil i setningsoppbygging i din vurdering av besvarelsen. Dette gjelder for eksamener og innleveringer der godt språk og rettskriving ikke er vesentlige momenter i vurderingen.

Nivåkontroll

På obligatoriske emner tar emneansvarlig nivåkontroll, som skal bidra til å sikre karakternivået i sensuren og en upartisk, faglig betryggende prøving.

Prosessen starter 10-12 dager etter første sensurdag, og på dette tidspunktet skal alle sensorer ha gjennomgått samtlige besvarelser i sin kommisjon. Hver og én skal notere seg fem besvarelser som representerer den nedre grensen i et karakterintervall: en svak A, en svak B, en svak C, en svak D og en svak E. Inspera er per i dag ikke rigget for nivåkontroll, og du må av den grunn notere dine vurderinger av den enkelte kandidat i nivåkontrollskjemaet du får tilsendt fra den studieårsansvarlige.

Emneansvarlig er nivåkontrollør og får midlertidig tilgang til kommisjonene så lenge nivåkontrollen pågår.

Det skal ikke normalfordeles i kommisjonen eller i nivåkontrollen. Den emneansvarliges angivelse av karakternivået etter nivåkontrollen er bindende for sensorene. Dette betyr at du skal endre karakterfastsettingen i samsvar med nivåkontrollørens eventuelle merknader.

Strykbesvarelser

I utgangspunktet bedømmes besvarelsene av én sensor, men strykbesvarelser (F) skal i tillegg vurderes av emneansvarlig. Ta kontakt med vedkommende i god tid før protokollfrist hvis du har strykbesvarelser i kommisjonen din.

Sensurfrist

På eksamener i masterprogrammene i rettsvitenskap, med unntak av masteroppgavene, skal sensuren publiseres senest fem uker etter skoleeksamen jf. fakultetets forskrift om frister for sensur av eksamen, mens det for klagesensur er tre uker. Gjeldende frister for den enkelte sensur vil bli formidlet av den studieårsansvarlige. Det er svært viktig at alle frister overholdes, særlig av hensyn til studentene.

Protokoller

Karakterene legges direkte inn i Inspera, og hvordan du gjør dette finner du i brukerveiledningen. Når du er ferdig med vurderingen av samtlige kandidater i kommisjonen din vil en vurderingsprotokoll med karakterer være tilgjengelig i informasjonssiden i Inspera. Denne skal du signere digitalt.

Begrunnelse for sensurvedtaket (trefftid)

Rammene for dette fremgår av universitets- og høyskoleloven (uhl) § 5-3, så det er viktig at du gjør deg kjent med disse. 

(1) Kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. (…) [K]rav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. (…)
(2) Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. (...)

Se også fakultetets utfyllende regler § 3-13.

Kandidatene kan altså kreve å få begrunnelse inntil én uke etter kunngjøring av sensuren. Det juridiske fakultet praktiserer regulerte trefftider for å minske forskjellene i klagefrist for de ulike kommisjonene og for å korte ned behandlingstiden for sensurklager. Vi ber deg derfor om å sette opp en avgrenset trefftid; minimum 4 timer for en kommisjon på 45 kandidater. Kan du fordele ringetiden på to dager er det flott. Det skal ikke gis begrunnelse til studenter etter fristens utløp, med mindre det er avtalt med fakultetet.

Kandidatenes mulighet til å kreve begrunnelse i løpet av den første uka etter sensur betyr at du faktisk må gi en kandidat begrunnelse selv om trefftiden du satte opp er utløpt.

Eksempel: Sensuren faller 1.6., og du har trefftid den 5.6. Ber en kandidat om begrunnelse dagen etter – altså den 6.6. – er du forpliktet til å gi det, i og med at det jf. uhl § 5-3(1) kan kreves begrunnelse inntil en uke etter kunngjøring av sensuren. Dette har imidlertid aldri vært noe stort problem – studentene er flinke til å forholde seg til de oppsatte trefftidene.

Se også fakultetets utfyllende regler § 3-13.

Du kan selv velge om du vil gi muntlig eller skriftlig begrunnelse. Trefftid og telefonnummer sendes på e-post til studieårsansvarlig innen oppgitt frist. Må du av spesielle årsaker ha trefftid etter fristen, avtaler du dette med studieårsansvarlig.

Begrunnelse for sensurvedtaket er en del av sensuren og innregnet i sensorhonoraret.

Husk at begrunnelse etter sensur er ikke en forhandling mellom sensor og kandidat, og sensor forutsettes å fastholde sitt vedtak og avgrense seg til kun å begrunne dette. Sensor bør ikke gi studenten råd om h*n bør klage på sensurvedtaket – kandidater som er misfornøyde med resultatet skal henvises til klageprosessen.

Utbetaling av honorar

Honorar utbetales snarest mulig etter at sensur har falt og digital kontrakt (som du får på epost) er signert med BankID. 

Her finner du den generelle informasjonen du trenger når du skal kommentere obligatoriske oppgaver. Informasjon som er spesifikk for det enkelte emne, som for eksempel frister, skal du ha fått på epost. Mangler du noe tar du kontakt med studieårsansvarlig for det aktuelle emnet.

Kommentering

I svært mange emner ved Det juridiske fakultet inngår en obligatorisk oppgave, og besvarelsen må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen i emnet. Normalt er skriveperioden plassert omtrent midt i kurset, og oppgaven er derfor utformet med tanke på at studentene ikke er ferdige med emnet.

Besvarelsene leveres i Inspera og skal vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Det skal gis fortløpende kommentarer i teksten, og kommentarene er ment å skulle hjelpe studentene til videre utvikling i og forståelse av emnet. Du skal derfor kommentere på både det materielle og metodiske innholdet, samt gi en vurdering av hvorvidt besvarelsen karaktermessig ligger i øvre, midtre eller nedre sjikt. Karakterskala (A-F) skal altså ikke benyttes i denne sammenheng.

Studentene får besvarelsene tilbake med sensors vurdering (Godkjent/Ikke godkjent). Kommenteringen er ikke anonym.

Om kommenteringsverktøyet i Inspera

• Kommenteringsverktøyet fungerer best i Microsoft Edge og Firefox (i Chrome og Opera mangler bl.a. hjelpetekster).
• Husk å dele hver kommentar med Student for at de skal bli synlige for studentene når vurderingen er fullført.
• Skriv om besvarelsen er Godkjent/Ikke godkjent i sluttkommentaren, slik at studentene kan se dette. Resultatet av vurderingen vil ikke være synlig for studentene i Inspera Assessment.

Skulle kommentarer forsvinne fra en besvarelse skal du ikke gjøre kommenteringen på nytt. Send oss kandidatnummerert det gjelder, så skal vi be om å få gjort kommentarene synlige i Inspera igjen. Hvis du legger inn nye kommentarer i en besvarelse der kommentarene har blitt borte, vil dette overskrive de opprinnelige kommentarene.

Ordgrense

Normalt er det en absolutt ordgrense for obligatoriske oppgaver. Ordgrense for den enkelte oppgave vil være gitt i oppgavesettet.

Studentene skal skrive antall ord i eget tekstbehandlingsprogram i starten av oppgaven. Dersom du er i tvil om besvarelsen faktisk er innenfor ordgrensen kontakter du studieårsansvarlig, slik at hen kan sjekke antall ord i originaldokumentet.

Besvarelser som overskrider den oppgitte grensen skal vurderes til Ikke godkjent.

Ikke godkjente besvarelser

Studentenes besvarelser skal bedømmes av én sensor. Besvarelser vurdert til Ikke godkjent skal likevel vurderes av to sensorer, og det er emneansvarlig som vurderer disse i andre hånd. Ta kontakt med h*n for nærmere avtale hvis du har slike besvarelser i kommisjonen innen fristen du har fått fra studieårsansvarlig. Emneansvarlig vil da gå inn i Inspera for å gjennomgå den aktuelle besvarelsen og vurdere om den står til stryk. Evneansvarligs beslutning er endelig.

Klage på kommentering

Studentene kan klage på kommenteringsnivået. I disse tilfellene må du sende studentens besvarelse med kommentarer til den studieårsansvarlige, slik at emneansvarlig får sett på kommenteringen. Dersom emneansvarlig gir studenten medhold i klagen må du påregne å gi utfyllende kommentarer til den aktuelle studenten.

Utbetaling av honorar

Honorar utbetales snarest mulig etter at kommenteringsfristens er utløpt og digital kontrakt (som du får på epost) er signert med BankID. Skal du både rette oppgaver og ha eksamenssensur i et emne, skjer utbetalingen snarest mulig etter at eksamenssensuren har falt.

Her kan du lese om de ulike variantene av masteroppgave ved Det juridiske fakultet

Emnebeskrivelse for JUS399 Masteroppgave (30sp), JUS396 Masteroppgave (60sp) (siste semester vår 2025) og JUS397 Forskelinje (70sp). 

Instrukser

Instruks for sensur av JUS397 Masteroppgave | forskerlinje | Det juridiske fakultet | UiB

Instruks for veiledning og sensur på JUS399 og JUS396 masteroppgave

Retningslinjer og instruks for justerende muntlig prøve i JUS396 Masteroppgave (60 sp)

Etikk og fusk

Etikk ved det juridiske fakultet

Reielegheit og fusk

Nyttige lenker

Inspera - innloggingsside og Inspera - brukarrettleiing

Utfyllende regler for studier ved det juridiske fakultet, UiB

Emnebeskrivelse for JUS399 Masteroppgave (30sp), JUS396 Masteroppgave (60sp) (siste semester vår 2025) og JUS397 Forskelinje (70sp). 

Etiske retningslinjer for relasjonen mellom veileder og student eller kandidat ved Universitetet i Bergen

Instruks for veiledning og sensur på JUS399 og JUS396 masteroppgave

Retningslinjer for å ivareta forskningsetikk og personvern i masterprosjekter, se sak 38/24 i innkalling og protokoll fra møte i Studieutvalget den 27. mai 2024.

Se også under "Sensur av masteroppgaver ovenfor".

1. Bakgrunn

Bruk av KI-verktøy som ChatGPT. Microsoft Copilot m.fl. reiser spørsmål knyttet til sensurering og kommentering av juridiske besvarelser. Formålet med dette skrivet er å opplyse sensorer ved Det juridiske fakultet om regelverket for bruk av KI-verktøy i arbeider som leveres for godkjenning/sensur samt saksgang ved mistanke om urettmessig bruk av KI-verktøy.
Merk at de generelle retningslinjene som omtales i det følgende må leses sammen med instrukser knyttet til bruk av KI-verktøy som måtte være gitt i den konkrete oppgaven, i sensorveiledninger, på sensormøter mv. 

2. Regelverket

UiBs studieforskrift § 413 viser til at studentene skal «oppfylle krav til akademisk redelighet og integritet». 

Fakultetet har i Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen § 4-1 nr. 1 og 2 spesifisert kravet: 
1.    Alle arbeider som leveres for godkjenning/sensur, skal være studentens eget arbeid. Dette gjelder også der vedkommende arbeid(er) ikke inngår i grunnlaget for karakterfastsettelse. Kilder som nyttes skal angis i overensstemmelse med universitetets retningslinjer om kildebruk. Overtredelse vil bli å vurdere som fusk, se § 4-2. Bruk av KI-generert tekst uten at det er oppgitt regnes som fusk. Dette gjelder selv om besvarelsen som helhet oppfyller selvstendighetskravet, jf. nr. 2. 
 
2.    Tekst som er skapt av generativ kunstig intelligens regnes ikke som studentens egen. Dersom slik tekst utgjør en ikke ubetydelig del av det samlede arbeidet, vil kravet til selvstendighet ikke være oppfylt.

Videre er fremgår følgende i «Krav til skriftlige arbeider på masterprogrammet i rettsvitenskap ved UiB», punkt 2: «Generelt om krav til skriftlige arbeider på jusstudiet»: 
[…]
Bruk av verktøy som benytter seg av generativ kunstig intelligens (som ChatGPT og Microsoft Copilot) gir egne utfordringer knyttet til akademisk redelighet. Dersom du bruker slike verktøy må du skille mellom hva du selv har bidratt med, og hva språkmodellen har bidratt med. I tilfeller hvor du bruker tekst generert av KI-verktøy må du også passe på å opplyse om dette på en etterrettelig måte.

Punkt 3: «Nærmere om kravet til selvstendig arbeid»:
[…]
Du må også henvise på en presis måte dersom du bruker generativ KI for å produsere tekst som skal inngå i besvarelsen din. En tekst som er generert av KI kan ikke gjenskapes av andre. Det er derfor viktig at du forklarer hvordan verktøyet er brukt. Eksempler på riktig henvisning og dokumentasjon kan du finne i «Veiledning til studentene om anbefalt bruk av kunstig intelligens knyttet til læring og vurdering». Mangelfull henvisning til opphavet til tekst som du har brukt i besvarelsen din, vil utgjøre et brudd på akademiske standarder knyttet til sitering, og kan regnes som fusk. 

3. Hva er tillatt bruk av KI-verktøy?

Studenter kan bruke KI-generert tekst i deler av besvarelsen dersom de har en tydelig kildehenvisning med følgende informasjon:

• navn på verktøyet som har generert teksten
• dato og tidspunkt
• beskrivelse av hvordan studenten har brukt verktøyet 

Studentene må ha en kildehenvisning i teksten, mens beskrivelsen av hvordan verktøyet er brukt legges som vedlegg til besvarelsen. Vedlegget inngår ikke i ordtellingen og skal heller ikke inngå i vurderingen av besvarelsen.

Besvarelsen må likevel oppfylle selvstendighetskravet, jf. punkt 2 ovenfor om krav til selvstendige arbeider. En besvarelse hvor store deler av teksten er generert av KI-verktøy, skal underkjennes selv om korrekt kildehenvisning er på plass.
 
Tekster som er generert av KI kan ikke gjenskapes, hvilket understreker behovet for tydelig og utfyllende kildehenvisning som identifiserer hvor teksten kommer fra. Manglende henvisning vil bli vurdert som fusk.

4. Hva kjennetegner en tekst som er skrevet av KI-verktøy?

Tekster som er skapt ved bruk av KI-verktøy kan være kjennetegnet ved følgende: 

• Språket er preget av generiske formuleringer og rigid struktur, og besvarelsen har en påfallende mangel på grammatiske feil og skrivefeil.
• Språket endrer seg på en unaturlig måte underveis i besvarelsen.
• Besvarelsen inneholder uriktig informasjon, f.eks. henvisning til feil/ikke-eksisterende dom eller annen fakta som ikke stemmer.
• Besvarelsen svarer ikke direkte på det som oppgaven spør om, men beskriver i stedet andre temaer som ligger på siden av det sentrale i oppgaven.
• Besvarelsen behandler stoff som ikke er dekket av emnets undervisning eller pensum.
• Besvarelsen inneholder kildehenvisninger til kilder som ikke eksisterer, eller kilder som eksisterer men ikke har noen relevans for besvarelsen.
• Hele eller deler av besvarelsen er skrevet på engelsk, selv om det ikke er et krav.

Dersom en tekst oppfyller et eller flere av punktene, er det ikke ensbetydende med at teksten er generert av KI-verktøy, men det kan gi anledning til mistanke. Det er viktig å være oppmerksom på at noen av punktene også kan kjennetegne en svak besvarelse. I praksis vil det ofte være en kombinasjon av flere punkter og det samlede inntrykk av besvarelsen som kan vekke mistanke. Særlig vil det første punktet alene sjelden være et tydelig nok kjennetegn, men i kombinasjon med ett eller flere av de andre punktene kan det gi grunn til å mistenke bruk av KI-verktøy. Videre vil typisk noen av punktene gi anledning til større mistanke enn andre. Uriktig kildehenvisning eller informasjon er det ofte vanskeligere å gi en plausibel forklaring på enn f.eks. generisk språk.

Det finnes ulike verktøyer (KI-detektorer) som kan gi en indikator på om en tekst er skrevet av et menneske eller generative KI-verktøy. Sensorene skal ikke bruke disse i forbindelse med sensurering av besvarelser.

5. Saksgang ved mistanke om uredelig bruk av KI

Dersom du har en begrunnet mistanke om at besvarelsen – helt eller delvis – er skapt ved bruk av KI-verktøy, ber vi deg om å rette henvendelse til studieseksjonen (se kontaktinformasjon under) med en beskrivelse av de forholdende som begrunner mistanken. 
Saken vil deretter bli vurdert av en jurist i studieseksjonen, visedekan for undervisning og evt. emneansvarlig. Det vil bli besluttet om saken skal henlegges eller tas videre. Dersom saken tas videre, vil studenten bli invitert til et møte hvor hen får mulighet til å kommentere på forholdene. Merk at sensor ikke deltar på disse møtene eller i den konkrete saksbehandlingen av saken. Du kan bli bedt om å skrive en formell uttalelse til bruk for saken, men har ikke en aktiv rolle i den videre oppfølgingen utover det.

Hvis det avdekkes uredelig bruk av KI-verktøy, vil de faktiske forholdene i saken være avgjørende for hvordan saken skal følges opp. I hovedtrekk kan det være tale om 1) besvarelsen oppfyller ikke kravene til selvstendighet eller 2) en fuskesak på grunn av manglende kildehenvisning. Saker om manglende selvstendighet kan føre til at besvarelsen underkjennes på faglig grunnlag. Det betyr i praksis at besvarelsen blir annullert.

Saker om fusk avgjøres av Den sentrale klagenemnd ved UiB. Fakultetet forbereder saken til nemnden. Praksis er at nemnda annullerer en besvarelse når fusk er påvist. I tillegg kan studenten utestenges i opptil to semester, avhengig av sakens alvorlighetsgrad, herunder studentens nivå samt arten og omfanget av fusket. Reglene om dette finnes i Universitets- og høyskoleloven § 4-7 første ledd (annullering), og § 4-8, tredje ledd, jf. § 4-7, første ledd, bokstav b (utestenging). Uavhengig av utfallet i saken, vil du bli bedt om å sensurere besvarelsen. Under behandling av saken vil sensuren bli sperret og frigis bare dersom saken blir henlagt.

Vedtatt av fakultetsstyret 5. november 2024

Klager på sensurvedtak sendes til sensorene ca. tre uker etter at muntlig begrunnelse er gitt. Det gis i utgangspunktet ikke skriftlig begrunnelse for vedtaket i klagesaker; i stedet oppgis trefftid som for ordinær sensur.

Etter uhl § 5-3 fjerde ledd er det nå en felles ordning for klagesensur der klage på karakterfastsetting gjøres som blind sensur. Dette betyr at klagesensorene ikke lenger får tilgang til opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen.

Kunnskapsdepartementet vedtok i 2018 et nytt punkt i uhl § 5.3:

(6) Hvis karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, skal utdanningsinstitusjonen foreta ytterligere en vurdering før endelig karakter fastsettes.

I slike tilfeller skal det altså opprettes en kontrollkommisjon som skal bestå av opprinnelig sensor og en av klagesensorene, og ledes av emneansvarlig. Komiteen må starte arbeidet på kort varsel og med kort frist – den skal være gjennomført og konkludert innen fristen for publisering av klagesensuren, som er ca. åtte uker etter at ordinær sensur har falt.

Vi ber våre sensorer om å ta vare på notatene sine, da de på et senere tidspunkt kan vise seg nyttige i en ev. kontrollkommisjon.

Deltagelse i kontrollkommisjon vil bli honorert etter egne satser.

Honorar utbetales ved at du vil motta en e-post med kontrakt til signering fra DFØ, som signeres med BankID.

Kopi av kontrakten og lønnslipp blir tilgjengelig i Altinn.

Du finner all informasjon om kompetansekrav, søknad o.l. på denne siden. Har du spørsmål er du velkommen til å ta kontakt med Eline Maria Osdal.

Spørsmål knyttet til en spesifikk sensurprosess rettes til studieårsansvarlig for det aktuelle studieåret.

Har du spørsmål vedrørende klagesensur kan du henvende deg til klagesensur@jurfa.uib.no.

Ved tekniske problemer knyttet til Inspera: sjekk Studieavdelingens hjelpesider.

Generell kontaktinfo til Det juridiske fakultet finner du her.