The use of Expert Reports as evidence in Child Protection Decision-Making

Om prosjektet

Norge har fått kritikk fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i en rekke avgjørelser. Fremfor alt har kritikken dreid seg om at man i avgjørelsene ikke har vist at det er foretatt en balansert avveining av foreldrenes og barnets interesser, og ikke har basert seg på et tilstrekkelig faktagrunnlag, herunder oppdaterte sakkyndigutredninger.

Dette prosjektet tar opp kritikken fra EMD. Vi har tilgang på en unik database (Barnesakkyndig kommisjon), og våre funn viser at sakkyndigmandatene varierer enormt, samt at det er tilfeldig om og hvordan sakkyndige samtaler med barnet. Et overordnet mål med dette prosjektet er derfor å utvikle enhetlige prosedyrer for sakkyndigarbeid. Vi ønsker også å bidra til bedre bruk av sakkyndigrapportene i avgjørelsene fra nemnder og domstoler.

Prosjektet skal

Sammenligne bruken av sakkyndige i Norge, Sverige, Tyskland og England gjennom å studere rettskildemateriale.

Utvikle og teste et app-basert intervju til bruk for sakkyndige i samtale med barn.

Sammenligne norske og svenske rettslige avgjørelser i barnevernssaker for å identifisere hvordan de begrunner vurderingen av barnets beste og foreldrenes rettigheter, inkludert bruken av de sakkyndige vurderingene.

Mer informasjon om prosjektet, og relevante nyheter og oppdateringer, er tilgjengelig på prosjektets hovedside.

Finansiering

Prosjektet finansieres av Norges Forskningsråd (Forskerprosjekt for fornyelse).

Samarbeid

Prosjektet gjennomføres ved Psykologisk institutt i samarbeid med Institutt for offentlig rett, UiO, og Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Prosjektet ledes av professor Annika Melinder ved UiO, i samarbeid med professor Camilla Bernt ved UiB og professor Kirtsen Sandberg ved UiO.