Albanske navn
I Albania og i albanskspråklige områder fins det dels navn med bakgrunn i flere språk og kulturer fra nærområdet, og dessuten blir det brukt navn med muslimsk bakgrunn. Her er det noe om navnebruk og ei liste med fornavn. Dette er mest ment for bruk i forbindelse med godkjenning av navn i Norge.
Hovedinnhold
(23.4.23, Ivar Utne)
ALBANSKE NAVNEFORMER OG REGLER I DEN NORSKE NAVNELOVEN:
– OPPHAV OG TRADISJON SOM FORNAVN (§ 8 2. PUNKTUM (= 2. SETNING)), NAVNELISTE NEDENFOR
Den viktigste målgruppa for denne framstillinga er navnesaksbehandlere ved folkeregistera og hos fylkesmennene.
Navnesaker skal avgjøres med grunnlag i lov om personnavn og Rundskriv G-20/2002 (se referanser på overordna nettside). Framstillinga nedenfor innholder råd om hvordan navnesaker for albanske navn kan løses. Dersom disse råda kan komme i motsetning til de nevnte dokumenta, er det de styrende dokumenta som gjelder.
Kort oversikt
I Albania og i albanskspråklige områder fins det dels navn med bakgrunn i flere språk og kulturer fra nærområdet, og dessuten blir det brukt navn med muslimsk bakgrunn. De muslimske navna har ofte fått ei skriftform tilpassa albansk uttale og staveregler. Det vil si at muslimske fornavn ofte ikke er lett gjenkjennelige som det. Albansk kultur har dessuten en mange hundre år gammel tradisjon med faste etternavn.
Vi får navnerekka:
fornavn + etternavn
Faste etternavn
I Albania er det normalt med faste etternavn, og dette har gradvis etablert seg gjennom mange hundre år, og det hadde stort sett etablert seg rundt år 1900. Den samme skikken fins i Kosovo i Serbia. Etternavn i disse områda bygger stort sett på samme danningsprinsipper som i store deler av Europa. Det vil si at de kan bygge på opphavlige:
- patronymer, som vil si fedres eller tidligere forfedres fornavn
- kallenavn
- yrkesnavn
- stedsnavn
Oftest har etternavna fått lagt til ei ending. Endinga er -i eller -aj etter muslimske fornavn, og ofte -i etter stedsnavn. Også andre endiner er i bruk, bl.a. -a i Hoxha, som er utvikla fra det muslimske Haji. Dessuten har albanske fornavn vært grunnlag for etternavn.
Her er noen eksempler på etternavn, med antall bærere i Norge pr. 1.1.2007 i parentes. Pila viser fra opphavet. Varianter av de samme fornavna som er bedre kjent i andre land, er satt i parentes.
Muslimske personnavn som grunnlag:
- Ahmetaj (40) < Ahmet (Ahmed)
- Hoxha (81) < (Haji)
- Hyseni (49) < Hysen (Husayn)
- Rexhepaj (18) < Rexhep (Rajab)
- Rexhepi (65) < Rexhep (Rajab)
- Zeqiri (34) < Zeqir (Zakir)
Stedsnavn som grunnlag:
- Berisha (349), Berish < Berish, sted i Albania
- Krasniqi (357) < Krasniq, sted i Albania
Bokstaver
Albansk blir offisielt skrevet med latinske bokstaver. De latinske bokstavene som blir brukt, har to tegn som ikke er med i det norske alfabetet. De aktuelle tegna er: Ç og Ë.
Tegnet ë kan en i blant se som siste bokstav i navn. Grunnen er at det er ubestemt form entall for hunkjønn for navn med albanskspråklig bakgrunn. Personnavn blir i hovedsak brukt og dessuten registrert i bestemt form, slik at det vil være andre endinger, ofte -a istedenfor -ë.
I tillegg fins såkalte digrafer, dvs. to bokstaver som sammen regnes som ett tegn. Det har betydning for alfabetiske lister og for uttale. Bl.a. vil kombinasjonen xh forekomme i mange navn der det med vestlige skrivemåter oftest er j, med uttalen /dsj/. Et vanlig navn i albansk form er Rexhep, som er en variant av det muslimske Rajab.
Digrafene er: Dh, Gj, Nj, Rr, Sh, Th, Xh, Xh.
→ | Ved innvandring til Norge kan navn med latinske bokstaver som blir brukt på andre språk, også registreres i det norske folkeregisteret. I praksis blir det i merknadsfeltet, slik at de ikke kommer ut i automatiske utskrifter. Disse navna kan også føres videre i familien etter reglene i § 4 i navneloven. Ved nyregistrering av navn i Norge skal bare norsk alfabet brukes, dvs. bokstavene A–Å og aksenter over vokaler. Samisk alfabet kan brukes for samiske navn. Nyregistrering vil si skifte av navn og registrering av nyfødte. Barn kan føre videre sine foreldres etternavn med deres skrivemåte. De ekstra tegna fra albansk bruk, som er vist ovenfor, kan altså ikke gis ved nyregistrering av navn i Norge. Det er bare tegna Ç og Ë i albansk dette gjelder. De kan forenkles til C og E. Digrafene består av bokstaver i det norske alfabetet og kan skrives som de er. Rexhep kan altså gis til hvilken som helst gutt eller mann i Norge, og f.eks. Xhemile (Jamila) til jenter og kvinner. Se ellers omtale av reglene for skrifttegn på den tilsvarende nettsida om Ukrainske navn (som pr. 31.5.07 er midlertidig tatt vekk), og pkt. 2.3.4 og 2.3.5 i Rundskriv G-20/2002 (rundskrivet om navneloven). |
Ulike stavemåter på albansk og serbo-kroatisk
Samme lyder skrives i noen tilfeller ulikt på serbo-kroatisk og albansk. Det gjelder i minst tre tilfeller digrafer. Dessuten gjelder det ulike tilleggstegn til noen bokstaver.
Ulik bruk av tilleggstegn, dvs. diakritiske tegn, gjelder særlig det albanske Ç som på serbo-kroatisk blir skrevet Č. Uttalen er /tsj/.
Den albanske digrafen xh, som blir uttalt /dsj/, blir på serbo-kroatisk skrevet dž. Det innebærer at det samme navnet oftest blir skrevet Rexhep på albansk og Redžep på serbo-kroatisk. Det er tilsvarende for Hoxha og Hodza. Flere eksempler fins bl.a. under Xh i den alfabetiske lista nedenfor, og under Dž i på nettsida for Serbia, Kroatia og Bosnia-Herzegovina. Det er også ulik skrivemåte for uttalen utstemt /sj/, skrevet Sh på albansk og Š på serbo-kroatisk. På den måten blir samme navn skrevet Shaban på albansk og Šaban på serbo-kroatisk. En tredje ulikhet som gjelder digrafer, er den albanske Zh for uttalen stemt sj, ofte uttrykt som /zj/, som på serbo-kroatisk skrives Ž. Et eksempel er albansk Nezhdet og serbo-kroatisk Neždet.
| Albansk | Serbo-kroatisk | Uttale |
| xh | dž | /dsj/ |
| Rexhep | Redžep | |
| sh | š | /sj/ = sch, ustemt |
| Shaban | Šaban | |
| zh | ž | |
| Nezhdet | Neždet |
En følge av disse ulike skrivemåtene er at folk bl.a. i Kosovo-provinsen i Serbia kan ha fått endra skrivemåtene for navna sine til sebiske skrivemåter.
→ | Det fins eksempler på at innvandrere til Norge har søkt om å få endra skrivemåter fra den ene til den andre skrivemåten. De viser til at de har blitt påtvunget skrivemåten. De har ofte ikke med dokumenter som viser det tidligere navnet. For navnesaksbehandling i Norge vil det ofte være vanskelig å dokumentere dette for den enkelte personen. Dersom det f.eks. er klart at personen har albansk bakgrunn fra Kosovo, er det sannsynlig at skrivemåten i navnet kan ha blitt endra fra albansk til serbisk. Dersom en finner både tilknytninga til albansk og til Serbia dokumentert, bør det være rimelig å innvilge den albanske skrivemåten. Dette er det aktuelt å vurdere særlig i forhold til to steder i Rundskriv G-20/2002 og én lovbestemmelse. Det gjelder retting av navn etter pkt. 2.3.5, s. 16–17, i rundskrivet og § 4 1. ledd nr. 9 om særlig tilknytning. For det siste viser jeg særlig til s. 39 under pkt. 3.5.8 i rundskrivet. Liknende situasjoner er aktuelle for innvandrere til Norge fra mange land. Særlig gjelder det asylsøkere og flyktninger. Dette har for norsk registrering mest betydning for xh mot dž, sh mot š og zh mot ž. Siden innvandrere også har rett til å få med diakritiske tegn for øvrig, gjelder det også tegn der plassering av de diakritiske tegna er ulik for de to skriftspråka. |
Vesentlig ulempe?
→ | Flere navn med albansk bakgrunn kan likne norske ord med en betyding som gjør at navna kan bli vurdert å være til "vesentlig ulempe" i Norge. I slike tilfeller skal det tas hensyn til kulturbakgrunnen for navnet. Behandlinga av slike saker går fram av pkt. 5.4, s. 52–53, i rundskrivet om navneloven. |
Navneliste
Navnelista nedenfor inneholder navn med albansk og muslimsk opphav. De er i hovedsak kontrollert mot det norske folkeregisteret.
Muslimske navn er markert som "muslimsk", men det er ganske sannsynlig flere navn med muslimsk bakgrunn i lista. I noen tilfeller er ei mer kjent form ført i parentes etter navnet. I denne lista er det tatt med muslimske navn fordi de albanske formene her ofte er ulike muslimske navn i andre lister. For øvrig kan de muslimske navna her også forekomme i den store lista over navn i kulturer som ikke skiller mellom for- og etternavn.
For å avklare om navn fra søkere fra Kosovo har opphav eller tradisjon som fornavn, bør en også undersøke på nettsida for navn fra Serbia, Kroatia og Bosnia-Herzegovina. Blant annet har lista på den nettsida med mange flere muslimske navn i former som kan være aktuelle.
→ | Lista nedenfor inneholder navn som har både opphav og tradisjon som fornavn i albansk språkområde. De kan behandles etter § 8 2. punktum (= andre setning). I tilfeller der navna er markerte som muslimske nedenfor, og fins i samme form i lista med navn som ikke skiller mellom for- og etternavn, kan de også behandles slik. Dersom det blir behov for det, kan jeg også vurdere om andre av de muslimske navna nedenfor kan behandles på samme måten. |
Lista inneholder 147 fornavn. Som de andre listene jeg legger ut, arbeider jeg også her videre med et mye større materiale.
LISTE OVER FORNAVN I ALBANSKE FORMER
- Abdullah M muslimsk
- Adem M muslimsk
- Adnan M muslimsk
- Adriatik M
- Afërdita Kv
- Afrim M
- Agim M
- Agime Kv
- Agron M
- Ahmet M muslimsk
- Alban M
- Albulena Kv
- Ali M muslimsk
- Alija M muslimsk
- Altin M
- Arbana Kv
- Arben M
- Ardian M
- Arjan M
- Arjana Kv
- Arjeta Kv
- Astrit M
- Bashkim M
- Besfort M
- Besim M
- Besnik M
- Bleranda Kv
- Blerim M
- Bujar M
- Bukurie Kv
- Burim M
- Dashamir M
- Donika Kv
- Drilon M
- Drit M
- Drita Kv
- Durim M
- Ekrem M muslimsk
- Enver (Anwar) M muslimsk
- Ermira Kv
- Fatmir Kv
- Fidan M
- Fitore Kv
- Flamur M
- Flurim M
- Gazmend M
- Genc M
- Gëzim M
- Hanife Kv muslimsk
- Hasan FN muslimsk
- Haxhi (Haji) M muslimsk
- Hysen (Husayn) M muslimsk
- Hyseyin (Husayn) M muslimsk
- Hysni (Husni) M muslimsk
- Ibrahim M muslimsk
- Idriz M muslimsk
- Ilir M
- Iqballe Kv muslimsk
- Ismail M muslimsk
- Ismajl (Ismail) M muslimsk
- Ismet M
- Jehona Kv
- Jetish M
- Jeton M
- Krenare Kv
- Kushtrim M
- Linda Kv
- Lindita Kv
- Luan M
- Lul M
- Luljeta Kv
- Lumnije Kv
- Male Kv
- Mehmet M muslimsk
- Mendim M
- Mendor M
- Mentor M
- Merita Kv
- Mimoza Kv
- Miradije Kv
- Muhamed M muslimsk
- Muhamet M muslimsk
- Musa M muslimsk
- Naser M muslimsk
- Nazmi M muslimsk
- Neritan M
- Nexhat (Najat) M muslimsk
- Noredin (Nur ed-Din) M muslimsk
- Omar M muslimsk
- Osman M muslimsk
- Përparim M
- Përparime Kv
- Petrit M
- Pranvera Kv
- Premtim M
- Qamil M muslimsk
- Qemajl M muslimsk
- Ramadan M muslimsk
- Ramiz M muslimsk
- Rasim M muslimsk
- Rexhep (Rajab) M muslimsk
- Sadik M muslimsk
- Samir M
- Selim M muslimsk
- Shaban M muslimsk
- Shkëlqim M
- Shkëlzen M
- Shkëndije Kv
- Shparta Kv
- Shpëtim M
- Shpresa Kv
- Shqipe Kv
- Skënder M
- Smajl (Ismail) M
- Sokol M
- Tahir M muslimsk
- Taulant M
- Teuta Kv
- Urim M
- Valbona Kv
- Valdet M
- Valdete Kv
- Valmir M
- Veton M
- Visare Kv
- Vjollca Kv
- Vjosa Kv
- Xhafer (Jafar) M muslimsk
- Xhavit (Javed) M muslimsk
- Xheladin (Jalal ud-Din) M muslimsk
- Xhelal (Jalal) M muslimsk
- Xhemail M muslimsk
- Xhemajl (Jamal) M muslimsk
- Xhemajludin (Jamal ud-Din) M muslimsk
- Xhemal (Jamal) M muslimsk
- Xhemali (Jamali) M muslimsk
- Xheme (Jami) M muslimsk
- Xhemil (Jamil) M muslimsk
- Xhemile (Jamila) K muslimsk
- Xhevahir (Jawahir) M muslimsk
- Xhevahire (Jawahir) Kv muslimsk
- Xhevat (Jawad) M muslimsk
- Xhevdet M muslimsk
- Ylber M
- Zahir M muslimsk
- Zana Kv
- Zeqir M muslimsk
-
Ansvarlig for innholdet: Ivar Utne, Nordisk institutt, Universitetet i Bergen
ivar.utne(KRØLL)uib.no
Første gang lagt ut: 31.05.2007
© Opphavsrett og kopirett til denne framstillinga: Ivar Utne og Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier. Den kan ikke distribueres i strid med åndsverksloven. Eksempler kan brukes med referanse til overskriften og forfatteren.