Cellenes føtter er viktige for hud og hjerte
Ida Wiig Sørensen disputerer torsdag 12. februar 2015 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen ”Molecular Characterisation of Integrin α11 Function”.
Hovedinnhold
Integriner er små proteiner i cellenes overflate, som formidler kontakt mellom cellens bevegelsesapparat og omverdenen. Man kan si at integriner fungerer som cellenes føtter – de gjør det mulig for cellene å gripe tak i omgivelsene og bevege seg gjennom vevet. Dette er viktig, for celler må kunne forflytte seg for at vevet skal vokse og for at skader skal repareres.
Det finnes mange typer integriner, hver med eget navn og spesifikke egenskaper. Ett av dem, α11β1 (alfa-elleve-beta-én), er en kollagenreseptor, og kan binde seg til proteinet kollagen, som finnes i store mengder i mange av kroppens vev.
Integriner består av en α-del bundet til en β-del, og begge disse har en ende inne i cellen og en ende utenfor. Det er kjent at α-delen avgjør hvilket protein i omgivelsene integrinet kan binde seg til, mens β-delen setter i gang forskjellige prosesser innad i cellen. Vi har vist at også den intracellulære delen av α11 er viktig, spesielt for at integrinet skal klare å bearbeide kollagennettverket mellom cellene.
Ved fibrose dannes det abnormt mye bindevev i et organ, noe som gjør organet stivt og hardt og fortrenger annet vev. Denne studien viser at integrin α11β1 bidrar til denne prosessen, og at mus som har for mye integrin i hjertet, utvikler hjertefibrose etter hvert som de blir eldre.
Vi slår også fast at integrin α11β1 er helt nødvendig for optimal sårlegning i huden. Hvis integrinet mangler, blir arrene mye svakere og dårligere, sannsynligvis fordi α11 setter i gang visse intracellulære prosesser som kreves for at ordentlig modent bindevev skal dannes i såret.
Selv om avhandlingen er basalfaglig, har den gitt innsikt som kan være en brikke i et større arbeid fram mot nye behandlingsalternativer for en stor gruppe pasienter som lider av kroniske sår- og fibrosesykdommer.
Personalia:
Ida Wiig Sørensen (f.1986) er utdannet lege ved Universitetet i Bergen, og har vært tilknyttet Gruppe for matriksbiologi ved Institutt for biomedisin siden 2008, først som forskerlinjestudent, deretter som stipendiat siden 2012. Hun veiledes av Prof. Donald Gullberg og Prof. Marion Kusche-Gullberg.