Gass og gassflasker

Brannfarlig gass skal oppbevares i skap med ventilasjon til luft. Husk òg at slangen fra tilbakeslagsventilen må føres til friluft. Gassflasker med brannfarlig gass og flasker med ikke-brannfarleg gass skal ikke lagres sammen (minimum 5 meter avstand). Alle gassflaskene skal sikres med f.eks. kjetting til vegg. Husk å holde tomme og fulle flasker adskilt.

Ventiler

• Regulatorer, tilbakeslagsventiler og flammesperrer tilkoblet gassflaska må være tenkt for den aktuelle gassen (det vil si at en bare bruker hydrogenutstyr til hydrogengass, osv). Utstyret må òg stå i forhold til renhet/kvaliteten som instrument og analysen krever.
• Sikkerhetsventiler til brannfarlige eller giftige gasser må utstyres med slange eller rør som blir ledet til friluft (man bør òg bruke slike ventiler til oksygen).
• Alt utstyret må holdes rent og fritt for forurensninger, og en bør regelmessig gjøre inspeksjonar og vedlikehold. Inspeksjonene bør òg inkludere slanger, fleksible røroverganger og "endefittings".
• Industrigassregulator skal til service/ eller skiftes ut hvert 5. år.

Slanger

• Høgtrykkslanger med syntetisk innerslange skal skiftes hvert 5. år.
• Høgtrykkslanger med innerslange av stålbelg skal skiftes hvert 3. år.
• Husk at en høy renhetsgrad av gass også krever godt utstyr. Ikke bruk billige slanger til høyren gass.

Beholder for dypkjølt gass

• Alle beholdere som blir brukt til kryogene gasser må være av spesiell type, dobbeltvegget med isolerende mellomrom.

• På grunn av stor avdamping fra kryogene gasser må en lagre de i godt ventilerte lokale.
• Ved håndtering bør en bruke verneutstyr som ansiktsskjerm, solide løstsittende hansker og tett, solid fottøy.
• Frakt av beholdere med dypkjølt gass i heis utgjør en fare med hensyn til kveling på grunn av avdamping. Vær 2 personer, og send beholderen alene i heisen, gjerne med skilt "Jeg reiser alene"på beholderen.
• Flytende nitrogen oppbevares gjerne uten trykk. En slik beholder består ofte av 2 beholdere med vakum i mellom. Beholderne er skjøre og bør derfor ikke løftes for å fylle over i hverandre. Bruk heller spesielle tappehoder. Ved en lekkasje mellom de 2 beholderne vil man typisk få en synlig isdannelse utenpå beholderen.
• Trykksatte cryobeholdere skal sjekkes hvert 5. år.
• Husk at flytende nitrogen utvider seg i gassform, 1 l flytende nitrogen blir til 700 l gass. 

Tørris er CO₂ i fast form. Den er fargeløs, har ingen lukt, og har en temperatur på -78 ^oC og kan dermed forårsake frostskader ved hudkontakt.
Tørris sublimerer (fordamper) direkte til CO₂-gass som fortrenger luft og kan føre til kvelning. I romtemperatur vil 50-60 % av tørrisen sublimere i løpet av 1 døgn. I fryserom (-20 ^oC) sublimerer 25-30 % av tørrisen i løpet av ett døgn. 

Kjøp derfor aldri inn store mengder tørris som lagres i frysere/fryserom/kjølerom. Kjøp inn små kvanta, og oppbevar tørrisen i godt ventilert rom (avtrekk). 

Enhver transport av tørris med bil skal foregå i bil med adskilt lasterom. 

Gass og gassflasker på laboratoriene utgjør en betydelig risiko både på menneske og materiell. 

Trykk, trykkstigning (eksplosjon)

• Felles for alle gasser er at en ukontrollert oppvarming kan føre til stor trykkstigning og dermed til at flasken, beholderen eller tanken eksploderer.
• Det kan òg skje direkte og ukontrollert avlasting av trykket fra en behalder av komprimert gass uten direkte oppvarming.
• Ved en ukontrollert trykkavlasting kan en flaske bli sendt av gårde som en rakett.
• Gassflasker må ikke oppbevares ved høyere temperatur enn 45 °C.

• Trykkstigning kan en få på alle gasser under trykk: Hydrogen, Argon, Luft, Nitrogen, Karbonmonooksyd, blandinger av blant annet Metan i argon for å nevne noen få.

Brann, brannfarlige gasser

• Brannfarlige gassar vil ved antenning forbrenne i luft og er klassifisert som "brannfarlig vare".
• For at gassen skal antenne og forbrenne eksplosivt må blandingsforholdet/volumprosenten mellom gassen og luften ligge mellom LEL (=Lower Explosive Limit) og UEL (=Upper Explosive Limit). LEL og UEL vil variere for de ulike brennbare gassene. Se eksempel i tabell

• De mest vanlig brukte brannfarlige gassene og brennbare blandinger er: Hydrogen, Metan, Propan, Karbonmonoksyd, Hydrogensulfid, 10 % Metan i Argon, Formier (10% Hydrogen i Nitrogen) og Acetylen, som har noen spesielle faremoment i tillegg (dette er ikke en total liste brannfarlige gasser).

Acetylen

• Fargeløs gass med lukt av hvitløk.
• Acetylen må håndteres spesielt da gassen kan spaltes eksplosivt med stor varmeutvikling uten kontakt med oksygen.
• Unngå slag og støt mot flaskekroppen.
• Risikoen for spalting øker med økende temperatur og trykk og videre økende diameter på rør og leidninger.
• Acetylen blir levert på spesielle flasker fylt med en porøs masse og et løsningsmiddel (aceton) for å redusere faren for spalting.
• Ved antatt acetylenspalting; hold en sikkerhetsavstand på 300m!

Kveling

• Blir luft fortynnet med en hvilken som helst annen gass enn oksygen, så blir oksygeninnholdet redusert.
• Reduksjon ned til ca.:
  • Halvparten, ca. 11 vol% - medfører bevistløshet etter kort tid.
  • Ved ca. 6 vol% - bevistløshet inntreffer øyeblikkelig med kveling.
• Nedre grense for oksygeninnholdet utan å bruke friskluftapparat blir reknet for 17 vol% ved atmosfærisk trykk.
• Fare for luftfortynning og oksygenmangel er alltid til stede der enten:
  • Inert gass (nitrogen, argon, helium) blir brukt som verneatmosfære.
  • Lekkasje fra emballasje.
  • Avdamping fra dypkjølt gass (kryogen gass) Dypkjølt gass gir stor volumøkning ved fordamping ved atmosfærisk trykk og fører til en betydeleg kvelingsfare (tyngre enn luft, vanskelig å ventilere).
• Noen gasser som kan føre til kvelingsfare er: Nitrogen, Argon, Helium, Karbondioksyd, Dinitrogenoksyd, Ammoniakk, Hydrogen, Metan og Propan.

Oksygenoppriking

 Fett/olje er inkompatibel med oksygen, og medfører øket eksplosjonsfare!

• Oksygen er i en særstilling når det gjelder BRANNFARE.
  • Fargeløs gass uten lukt og smak.
  • Er i seg selv ikke brennbar eller eksplosiv.
• All forbrenning skjer hurtigere enn i luft.
• Oksygen er en nødvendig forutsetning for all forbrenning, og oksygenoppriket luft (O2 kons. > 21 vol%) vil gjøre antenning av brennbare materialer lettere og ikke-brennbare materiale vil kunne ta fyr.
• Oksygenanriking har ingen vesentlig effekt på LEL, men vil vanligvis øke UEL, slik at eksplosjonsfarlig område blir utvidet.
• Avdamping fra dypkjølt oksygen gir en betydelig øke i brannfaren. Flytende O2 gir stor volumøkning ved fordamping.

Frostskade

• Flytende, djupkjølte gasser har svært lave temperaturer. Hudkontakt med slike gasser eller med nedkjølte leidninger og armatur kan føre til frostskader som er like alvorlige som brannskader.
• Lave temperaturer kan òg føra til kuldeskjørhet og setter spesielle krav til hvilke materialer som kan brukes.

• De mest vanlige flytander, djupkjølte gassene er: nitrogen, helium og oksygen.

Giftig

• Noen gasser virker kvelende selv i små konsentrasjoner i luft, selv om oksygeninnholdet er normalt. Dette skuødes at gassene gjennom sin kjemiske giftvirkning ødelegger eller lammer selve åndedrettsorgana, slik at kroppen ikke kan nyttiggjøre seg oksygenet i luften.
• Alle vondtluktende/irriterende gasser er giftige, men det finnes også giftige gasser som ikke lukter.

• Noen gassar som er giftige er: Ammoniakk, Klor, Karbonmonoksyd og Hydrogenoksyd (denne listen er ikke fullstendig).

Avhending av gassflasker må planlegges alt ved innkjøp.

• For vanleg bruk skal en bruke leieflasker fra gassleverandør. Gassleverandør tar leieflasker i retur.
• Dette gjelder flaskestørrelser fra 10 til 50 l (medisinsk oksygen fra 1l)
  • Fordi gassflaskene må trykktestes og sertifiseres med javne, bestemte tidsintervall.
  • Ved eieflasker er UiB ved brukerstedet ansvarlig for at gassflaskene blir trykktestet og sertifisert. Enheten må òg ta kostnadene for dette vedlikeholdet. Dette kan gassleverandør hjelpe til med.
• UiB har rammeavtale for innkjøp av gass, se innkjøpsguiden.
• For gassflasker med størrelse fra ml opp til 10 l må bruker før innkjøp:
  • Avklare avhending og kostnader med avhending.
  • Kostnadene for avhending må dekkes av enheten. 
• Gassflasker skal ikke avhendes (uansett størrelse) på rom for farlig avfall ved UiB.

Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen

Veiledning til forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering