Matematikk, master, 2 år

Kva lærar du?

Med en mastergrad i matematikk vil du: 

• ha inngående kunnskap om matematikk. Du kan relatere generelle og abstrakte begreper og metoder til reelle beregninger og bruksområder.´  
• ha omfattende erfaring i å løse utfordringer og kunnskap om strategier for å kombinere ulike metoder
• ha innsikt i de viktigste strukturene innen fagområdet, og kunne forklare grunnleggende teori

Med utgangspunkt i spesialiseingen du er tatt opp til, som du velger etter opptak til studiet, vil du fordype deg i utfordringer knyttet til matematisk analyse, topologi, algebra eller algebraisk geometri. 

Studiekvardag

Matematisk institutt holder til i Realfagbygget på universitetets campus i sentrum. Du blir godt tatt imot, og ein del av eit uformelt sosialt miljø med studenter og ansatte fra hele verden. Vi har ein aktiv studentforeining (Matematisk Fagutvalg), som har sitt eget sosialrom og arrangerer bedriftskvelder, filmvisninger, fester og spillkvelder.

Som masterstudent får du eget skrivebord på ein lesesal, sammen med dei andre masterstudentane. Du vil jobbe tett med ein veileder som har ekspertise innen emnet for oppgåven din. Sammen med veileder skal du velge tema for oppgåven og lage ein fremdriftsplan som inneholder viktige milepæler for prosjektet ditt. I løpet av dei to årene av studiet vil du ta ulike emner og skrive ein masteroppgåve. Noen av emnene er obligatoriske innenfor fordypningsområdene, mens andre emner velges etter avtale med din veileder.    

Kva kan du jobbe som?

Matematisk kunnskap er etterspurt i arbeidsmarkedet, uansett endringer i jobbmarkedet. Med master i matematikk vil du kunne jobbe innen forskning, teknologi og dei fleste sektorer. Både privat og offentlig. Du kan og gå videre innen forskning ved å ta ein doktorgrad.

Du kan jobbe innen:  

• Telekommunikasjon og informatikk   
• Kunstig intelligens 
• Oljebransjen 
• Ledelse, finans og forsikring  
• Risikoanalyse 
• Utdanning 
• Energisektoren

og mange flere virksomheter der gode analytiske ferdigheter er nødvendig. 

Opptakskrav og søknadsfrist

Programmet har hovudopptak på hausten og suppleringsopptak på våren, dersom ikkje alle plassar blir fylte på hausten.

Søknadsfristen er 15. april for opptak til hausten og 1. november for opptak til våren. 

Søk her 

For å søke på masterprogrammet i matematikk trenger du ein bachelorbachelorgrad i matematikk eller lignende. Du må ha minimum 80 studiepoeng i relevante emner som kalkulus, lineær algebra, algebra, reell analyse og funksjoner av flere variabler, og minst to av komplekse funksjoner, kommutativ algebra, topologi og mangfoldigheter. Ditt siste matematikkkurs bør ikke være eldre enn 10 år. Det er viktig å dokumentere innhold og læringsutbytte i de sentrale matematikkfagene, enten med vedlagte emnebeskrivelser eller med lenker til nettsider der emnebeskrivelser finnes.  

Basert på dine forkunnskaper i matematikk kan du kvalifisere deg til ein eller flere av våre fire spesialiseringer:  

• Matematisk analyse: krever minimum 10 studiepoeng i komplekse funksjoner, topologi eller funksjonalanalyse 
• Topologi: krever minimum 10 studiepoeng i topologi eller mangfoldigheter 
• Algebra: krever minimum 10 studiepoeng i kommutativ algebra, mangfoldigheter eller algebraiske strukturer 
• Algebraisk geometri: krever minimum 10 studiepoeng i kommutativ algebra + 10 studiepoeng i topologi eller mangfoldigheter 

Studiets oppbygging 

Studiet består av ein emnedel på 60 studiepoeng og ein masteroppgåve på 60 studiepoeng. Du kan alternativt velge ein 30 studiepoengsoppgåve, som da vil øke emnedelen til 90 studiepoeng.  

Obligatoriske emner:

• Matematisk analyse: Måleteori og integrasjon (MAT215, 10 studiepoeng), og minst en av Kompleks analyse ((MAT214, 10 studiepoeng), Funksjonalanalyse (MAT232, 10 studiepoeng), eller Differensialgeometri (MAT342, 10 studiepoeng) 
• Topologi: Topologi (MAT242, 10 studiepoeng), Mangfoldigheter MAT243, 10 studiepoeng) og algebraisk topologi MAT244, 10 studiepoeng) 
• Algebra: Minst to av Kommutativ algebra (MAT224, 10 studiepoeng), Algebraiske strukturer for differensialligninger, beregninger og strømninger (MAT228, 10 studiepoeng), Algebraisk geometri I (MAT229, 10 studiepoeng) og Mangfoldigheter (MAT243, 10 studiepoeng) der en av disse må være enten MAT224 eller MAT228  
• Algebraisk geometri: Algebraisk geometri I (MAT229, 10 studiepoeng), Topologi (MAT242, 10 studiepoeng) og Mangfoldigheter (MAT243, 10 studiepoeng)  

Andre emner velges etter avtale med din veileder. Emner må være på 200- eller 300-nivå. Etter avtale med din rådgiver kan du ta inntil 10 studiepoeng på 100-nivå. 

Masterprogrammet inneholder ein kombinasjon av forelesningar, øvingar og seminarer. For spesifikke krav, besøk de enkelte emnesidene. 

Utveksling

Du kan velje å ta første eller andre semester som utvekslingsstudent ved eit av partneruniversiteta våre.  

Vidare studiemoglegheiter

Dersom du er interessert i ein karriere innen forskning, kan du søke om opptak i doktorgradsprogrammet.  

Studieplan

Ein studieplan er eit formelt dokument mellom deg som student og Universitetet i Bergen. Studieplanen skal gi tydelege rammer for studiet, beskrive læringsmåla du skal oppnå og korleis studiet er bygd opp.

Sjå heile studieplanen