The commercial empire of Christian Thams in Africa

Elsa Reiersen

Trønderen og verdensmannen Christian Thams (1867 – 1948) var en usedvanlig initiativrik og mestringsorientert forretningsmann, som både i samtiden og i ettertid er blitt omtalt som ”et fenomen”. (Hans biografi utkom høsten 2006)

Afrika var ikke et ukjent forretningsområde for Thams da han fra 1911 satset for fullt på investeringer i, og utvikling av handels- og plantasjeselskaper i Øst- og Vest-Afrika. Hans første engasjement på kontinentet skjedde i 1889 da han som arkitekt fikk i oppdrag å tegne representasjonsboligen for Fristaten Kongos utenriksminister. Bygget ble levert som ”ferdighus” fra familiefirmaet M. Thams & Co, Trondheim. Fra 1890 var Christian Thams med i familiebedriftens ledelse og i løpet av få år fikk han også konsulære oppgaver for Belgia og Frankrike. M. Thams & Co eksporterte i tida fra 1890 til 1910 ulike kategorier trelast og bearbeidete produkter som dører, vinduer og ferdighus til land i Europa, Afrika, Sør-Amerika og India.

Christian Thams vokste opp i et miljø som stimulerte til nytenkning. Flere i familien var meget kreative og kunstneriske. Faren og farfaren var velkjente entreprenører i sin samtid. Det hevdes at det er en sammenheng mellom entreprenørskap og slekt, og entreprenørskap og positive sosiale relasjoner. I det gamle bygdesamfunnet var økonomien knyttet til familien og slekta. Gjennom fellesskapet ble den enkelte økonomisk sterkere. Økonomi, slekt og venner handlet om personlige relasjoner og gjensidig tillit. I dag snakkes det om nettverk, og Thams forsto tidlig nettverkets betydning for å oppnå resultater. Et representasjonsmøte i Trondheim i 1907 med prins Albert av Monaco førte til et langvarig vennskap og forretningssamarbeid. Utgangspunktet var felles interesser for jakt, fiske og naturopplevelser, men gjennom en god dialog ble det klart at de hadde sammenfallende interesser for entreprenørskap og forretninger.

I løpet av 1909 ble det kjent at Thams ville avvikle forretningsengasjementene han hadde i Norge for i samarbeid med prins Albert å utvikle handels- og plantasjeselskaper - først og fremst i Portugisisk Øst-Afrika. Prinsen hadde siden 1903 gjennom et kommandittselskap administrert et større landareal i Portugisisk Øst-Afrika, Quelimane. Portugal var på den tid relativt svakt og underutviklet, og kong Carlos hadde derfor overlatt det meste av landet til større selskaper med handelsmonopol.(Mosambik ble først i 1920 koloni under Portugal.) 

Etter suksessrike år som industrigründer og forretningsmann i Trøndelag (Orkla Grube Aktiebolag, Communicationsaktieselskabet Chr. Salvesen & Chr. Thams, Nordenfjeldske Sprængstof Aktieselskab, M. Thams & Co), startet han i 1911 opp en ny karriere som entreprenør i det koloniale Afrika. Fra Paris ledet han etter hvert et par større handels- og plantasjeselskaper i Øst- og Vest-Afrika. Mot slutten på 1920-tallet tre gruveselskaper i Etiopia. Det viktigste handelsselskapet var Société du Madal i Mosambik som han og prins Albert etablerte i 1911. Det er interessant at dette selskapet, og et annet han etablerte i Kenya, er videreført opp til våre dager.

Prins Albert var største aksjonær i Société du Madal, og Thams den nest største. Hurtig sørget Thams for at også andre skandinaviske kapitalister som Knut og Marcus Wallenberg, Thorvald Olrog, Thomas Fearnley, Haaken Mathiesen, Fritz Treschow osv. kom inn som medeiere. Selskapet rådde over store landområder, inklusive over 30.000 innbyggere, og produserte for eksport; kopra, jordolje, mais, sesam, frukt, kjøtt, hardtre og kautsjuk m.v.

Det tas her sikte på å dokumentere omfanget av Thams’ forretningsengasjement i Afrika. Han var både initiativtaker til og formidler av kapital til etter hvert mer enn 20 handels- og plantasjeselskaper. Etablering og utvikling av selskapene skjedde både i samarbeid med kapitalsterke skandinaver, samt franske og engelske forretningsmenn. Hans økonomisk nettverk ble stadig utvidet.

Et nærstudium av et par av hans engasjement vil forhåpentligvis kunne gi svar på spørsmål knyttet til stikkordene; initiativ, strategi og langsiktige mål med etableringen av koloniselskapene i tidsrommet fram mot 1930-tallet. Gjennom dokumentasjon av antall selskaper, samt kapitalen og kontinuiteten i disse, er håpet å frambringe ny kunnskap om norsk deltakelse i ”kappløpet om Afrika”, dvs. jakten på naturressurser i det koloniale Afrika. Dette er også en side ved norsk økonomisk historie som er relativt ukjent for de fleste. Det var kunnskapsbasert teknologi og økonomi, samt kapital akkumulert i Skandinavia som ble investert i Afrika. Spørsmålene en kan stille her er mange. Hva skjedde f.eks. med kapitalen som norske kapitalister akkumulerte i Afrika? Ble den reinvestert i Afrika, brukt på personlig forbruk i inn- og utland, eller reinvestert i Norge? Forhåpentlig vil prosjektet kunne frambringe noen svar.