Psykisk helse hos barn som er født ekstremt for tidlig

I Norge fødes årlig 300-400 barn ekstremt for tidlig, mer enn 3 måneder før termin, eller med fødselsvekt under 1 kg. Tidligere overlevde få, i dag vokser de fleste opp. Viktige deler av barnets utvikling skjer utenfor mors liv. Fremdeles mangler mye kunnskap om hvordan det påvirker barnet senere i livet. Hvilke konsekvenser får deres for tidlige fødsel på deres psykiske helse når de vokser opp?

Elgen Fevang har undersøkt 2 årskull, 372 barn, født i Norge av ekstremt fortidligfødte barn, og fulgt dem opp ved 5 og 11 års alder med hovedfokus på psykisk helse og sammenlignet dem med barn som er født til termin, totalt 1089 terminbarn ved 5 års alder og 1880 terminbarn ved 11 års alder. Dette er det største studiet gjort i Norge på ekstremt fortidligfødte barn og psykisk helse, og et av de største i verden. Studien viser at ca. 1/3 av de ekstremt for tidlig fødte barna har utfordringer innenfor psykisk helse (2 til 8 ganger høyere risiko enn barn som er født til termin). Hovedutfordringene innen psykiske vansker både i førskolealder og i skolealder er oppmerksomhetsvansker og sosiale samhandlingsvansker. I tillegg var det overhyppighet blant de ekstremt for tidlig fødte av emosjonelle vansker, tvangstanker, tvangshandlinger, og hyperaktivitet. Disponerende faktorer for psykiske vansker hos ekstremt premature er lavere IQ og hørselsproblematikk.

Vanskene fører til at ekstremt for tidligfødte barn oftere trenger ekstra oppfølging både hjemme og på skolen.

Personalia

Silje Katrine Elgen Fevang ble født i 1985, og er oppvokst i Bergen. I 2013 ble hun uteksaminert som lege ved Universitetet i Bergen. Arbeidet med doktorgraden er utført ved Barneklinikken på Haukeland Universitetssykehus, under Klinisk Institutt 2, ved UiB. Elgen Fevang har vært under veiledning av Professor Kristian Sommerfelt og Professor Trond Markestad ved Barneklinikken, og PhD Cand. Psych Mari Hysing ved UniResearch Health.