Nye behandlingsmuligheter for hjerne- og hudkreft

Kreft er et samlebegrep for mer enn 100 ulike sykdommer, og disse kan ha mange fellestrekk som for eksempel ukontrollerbar vekst og evne til spredning. Samtidig har alle krefttypene egenskaper som er unike (for den enkelte typen kreft). Førde-Tislevoll har forsket på eksperimentelle terapier i hjernekreften glioblastom og hudkreft med spredning, to typer kreft med dårlige prognoser.

Ved å målrettet angripe overlevelsesegenskaper hos kreftcellene, kan man i teorien spare friske celler i kroppen. Førde-Tislevoll har undersøkt muligheten for å blokkere en signalvei som er viktig for overlevelse i glioblastom med to nye medikamenter som fortsatt er under eksperimentell utprøving, buparlisib og dactolisib. Det første, buparlisib, viste seg å være en aktuell kandidat for målrettet kreftbehandling av hjernekreftpasienter, da det hindret vekst av nye kreftceller i laboratoriet og i tillegg levde rotter med hjernekreft lenger da de ble behandlet med legemiddelet. Det sistnevnte, dactolisib, viste derimot ingen økt overlevelse i dyr, og hadde i tillegg mange bivirkninger som gjør at behandling med dette medikamentet frarådes i pasienter med glioblastom.

Videre har Førde-Tislevoll undersøkt muligheten for å forbedre effekten av stråling i hjerne- og hudkreft ved å kombinere stråling med bruk av medikamentet sulfasalazine, et allerede godkjent medikament brukt mot betennelse i fordøyelsessystemet. Kombinasjonsbehandlingen viste lovende effekt og forlenget overlevelse i dyrestudier av hjernekreft. Utprøving av legemiddelet sammen med stråling er nå under planlegging for bruk i mennesker. I studier av hudkreft er effekten av stråling kombinert med sulfasalazine også lovende, og kan i fremtiden representere en mulig terapeutisk tilnærming for pasienter som ikke svarer på allerede etablerte behandlinger i klinikken.  

Personalia:

Hilde Elise Førde-Tislevoll (f. 1985) er oppvokst i Eikefjord i Flora kommune. Hun har bachelor og mastergrad i molekylærbiologi fra Universitetet i Bergen. Doktorgradsarbeidet har blitt finansiert av Universitet i Bergen og utført ved Institutt for Biomedisin i perioden 2013-2016, med Professor Per Øyvind Enger, ph.d. Linda Sleire og ph.d. Paal-Henning Pedersen som veiledere.