Undersjøiske skred i vest-norske fjorder og Norskehavet

Undersjøiske skred forekommer i ulike miljø og kan utløse store sedimentvolumer. En økning i befolkning og kritisk infrastruktur langs våre kystområder gjør at det er viktig å ha kunnskap om denne typen av sedimentære prosesser. Hensikten med denne doktorgraden har vært å øke kunnskapen om karakter, alder og utløsningsmekanismer til undersjøiske skred, hovedsakelig i norske fjordsystemer.

Bellwald har i sine studier brukt seismiske profiler og sedimentkjerner som viser at sedimentbassenger i norske fjordsystemer kan være fylt med opptil flere hundre meter med sedimenter. Disse sedimentene består av glasiale og postglasiale marine sedimenter i tillegg til skredavsetninger.

Studier gjort i Hardangerfjorden er blitt sammenstilt med informasjon fra 22 andre vest- og midt-norske fjorder og viser at skredfrekvensen har variert i perioden etter siste istid. Skredaktiviteten var høyest rett etter siste istid, deretter fulgte en periode fra 8000 til 4000 år siden med færre skredhendelser. I de siste 4000 årene fram til i dag har vi igjen hatt en periode med relativ høy skredaktivitet.

Avhandlingen diskuterer rollen klima og jordskjelv har hatt som utløsende faktor for de observerte skredhendelsene. Bellwalds funn viser at skredaktiviteten var noe høyere i perioder når elver tilførte mer sediment inn i fjordene. Men, en økning i tilførte sedimenter alene kan ikke forklare alle observerte  skred. I følge Bellwalds studier er det jordskjelv som er hovedårsaken til at undersjøiske skred blir utløst i fjordene våre.

Gjentatte store skredhendelser er også observert i Norskehavet. Under de store nedisningene de siste 2.5 millioner år ble store mengder med sedimenter tilført og avsatt her. Disse glasiale sedimentene blir raskt avsatt og kan ha ført til økt trykk på underliggende sedimenter. Bellwald har gjennom numerisk modellering av Tampenskredet, som ble utløst omtrent 130’000 år før nåtid, funnet ut at dette skredet mest sannsynlig ble utløst av overliggende trykk i kombinasjon med et jordskjelv som har hatt en styrke på minst 7.3 på Richters skala.

Personalia

Benjamin Bellwald (f. 1986) er oppvokst i Wallis, Sveits. Han tok sin mastergrad i geologi og geokjemi ved ETH Zürich, med en masteroppgave i lakustrin paleoseismologi i Alpene. Før han begynte med sin doktorgradsavhandling  ved Universitetet i Bergen i  2013, arbeidet han som forsker ved Universitetet i Bern. Hans avhandling er gjennomført ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen, Volcanic Basin Petroleum Research AS i Oslo og GEOMAR Helmholtz-Zentrum für Ozeanforschung i Kiel.