Fedme og genetiske endringer i livmorslimhinnekreft

Kreft i livmorslimhinnen er den vanligste gynekologiske kreftformen i vestlige land, og forekomsten øker. En av årsakene til dette er økt hyppighet av overvekt og fedme i befolkningen. Livmorslimhinnekreft gir ofte symptomer i form av blødning, og mange pasienter kommer derfor tidlig til behandling med gode utsikter for å kureres. Likevel får en betydelig andel tilbakefall av sin sykdom, uten at man med visshet kan forutsi hvem dette er. Derfor er det ønskelig å finne nye faktorer som kan gi bedre risikoklassifisering av pasientene, såkalte biomarkører, for å kunne gi riktigere og mer individuelt tilpasset behandling – og dermed minske risikoen for både over- og underbehandling. Individtilpasset kreftbehandling krever at man øker forståelsen av sammenhengen mellom kliniske karakteristika og kreftsvulstens biologi.

Mauland har gjennom flere artikler studert hvordan ulike mål for overvekt og fedme er assosiert med kreftsvulstens biologi og pasientenes overlevelse. Studiene har vist at pasienter med høy kroppsmasseindeks (KMI) oftere utvikler svulster av mindre aggressiv karakter, og at fettfordelingsmønster er knyttet til sykdomsoverlevelse samt spesifikke genuttrykksmønstre i kreftsvulstene. Studiene har også vist at kreftsvulster fra pasienter med lav og høy BMI uttrykker ulike proteiner, og dette kan potensielt utnyttes i behandling. I en av studiene ble det også vist at kreftsvulster med avvik fra normalt kromosominnhold (aneuploidi) er mer aggressive, og at dette predikerer redusert sykdomsoverlevelse. Aneuploidi var også knyttet til spesielle genyttrykksmønstre i svulstene.

Studiene i denne avhandlingen finner forskjeller på kreftsvulstene relatert til BMI, fettfordelingsmønster og kromosominnhold. De underliggende mekanismer bak dette bør studeres mer inngående, slik at kunnskapen kan tas videre i kliniske studier for å bedre behandling for den enkelte pasienten.