Mikromiljøets rolle i kreftsvulster

Kreftcellene i en svulst er omgitt av andre celletyper og bindevev som utgjør mikromiljøet i kreftsvulsten. Det har vist seg at mikromiljøet spiller en viktig rolle i kreftsykdom. I dette doktorgradsarbeidet er det undersøkt hvordan mikromiljøet påvirker utvikling og progresjon av kreft.

Integriner er en gruppe molekyler som både binder celler og bindevev sammen, og deltar i kommunikasjonen mellom disse. Ulike studier har vist at forskjellige integriner kan spille viktige roller i både kreftutvikling og progresjon av kreftsykdom. I dette doktorgradsarbeidet er rollen til α11β1 og β3 integrinene i kreftsvulster blitt studert, ved bruk av modeller for brystkreft og prostatakreft.

I brystkreftmodellen ble det funnet at β3 integrinene har innvirkning på strukturen til bindevevet og virker på væskebalansen, og at α11β1 har innvirkning på strukturen til bindevevet. I tillegg ble det funnet at integrin α11β1 reduserer veksten i prostatakreftmodellen.

Epithelial to mesenchymal transition (EMT) er en prosess der kreftceller forandrer utseende og egenskaper som gjør det lettere for kreftcellene å spre seg i kroppen. I kreftsvulster er det ofte oksygenmangel på grunn av hurtig cellevekst og manglende blodtilførsel, og denne oksygenmangelen antas å spille en viktig rolle for at cellene skal gjennomgå EMT. Virkningen av oksygenmangel på forskjellige brystkreftceller som vokser i cellekulturer ble derfor studert, og funnene tyder på at oksygenmangel alene ikke er nok til å få disse cellelinjene til å gjennomgå EMT.

Videre ble oksygenmangel kombinert med andre faktorer i mikromiljøet som kan fremprovosere EMT; TGF-β og Notch. Disse faktorene førte heller ikke til utvikling av EMT i denne studien, hverken alene eller i kombinasjon med oksygenmangel.

Personalia

Inga Reigstad (f.1984) er utdannet lege ved Universitetet i Bergen, og har utført doktorgradsarbeidet ved Institutt for Biomedisin, UiB fra 2012. Finansieringen til doktorgradsprosjektet kom fra Helse Vest, og hoved- og biveiledere i perioden har vært professor Linda Stuhr og professor Rolf K. Reed.