Straff av barn. Frihetsstraffene og alternativene

Temaet for avhandlingen er valg av straff i saker der den tiltalte var under 18 år på handlingstidspunktet. I reaksjonsvalget er det spørsmål om tiltalte skal idømmes en frihetsberøvende reaksjon i form av fysisk tilbakeholdenhet i anstalt, eller om barnet i stedet skal idømmes en reaksjon som er frihetsinnskrenkende, men gjennomføres i frihet. For den som blir tiltalt for en straffbar handling, kan det være avgjørende for det videre livsløpet om han eller hun idømmes en frihetsberøvende reaksjon eller en frihetsinnskrenkende reaksjon.

Avhandlingen systematiserer de frihetsberøvende og frihetsinnskrenkende reaksjonene i norsk rett og sammenligner disse med lignende reaksjoner i svensk og tysk rett. Videre systematiseres og analyseres rettsreglene om reaksjonsvalget. Lovreguleringen av reaksjonsvalget i norsk rett sammenlignes samtidig med lovreguleringen av reaksjonsvalget i svensk og tysk rett. Sammenligningen med andre lands rett gir grunnlag for vurderinger av norsk rett.

Barnets utvikling i ungdomstiden gjør at barn i denne perioden tar større risiko, er mer impulsive og blir lettere påvirket av andre, enn voksne. I lys av dette er det kanskje ikke overraskende at tenårene er den perioden av livet flest personer begår lovbrudd. Utviklingen i ungdomstiden kan likevel ikke alene forklare hvorfor noen barn begår lovbrudd og andre ikke. På grunnlag av forskning innenfor andre fagdisipliner om barn som begår lovbrudd og virkningene av ulike reaksjoner, stilles det i avhandlingen spørsmål ved om rettsreglene og de grunnleggende hensynene i reaksjonsvalget er egnet til å ivareta barnets særlige behov. Kan norsk rett i større grad innarbeide kunnskap fra kriminologisk og psykologisk forskning i reaksjonsvalget?

Avhandlingen viser at terskelen for å idømme barn ubetinget fengsel er høy i norsk rett, og at denne terskelen har økt etter inkorporeringen av barnekonvensjonen. Med innføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging har en i norsk rett nå også egne frihetsinnskrenkende reaksjoner forbeholdt barn. I avhandlingen foreslås det at forholdet mellom de ulike frihetsinnskrenkende reaksjonene lovreguleres slik at de i større grad enn i dag tilpasses hverandre.

Personalia

Ingun Fornes er utdannet cand.jur. ved Universitetet i Oslo og uteksaminert i 2004. Fornes har arbeidet som advokatfullmektig, universitetslektor, utvalgssekretær og dommerfullmektig, før hun i 2010 ble ansatt som stipendiat ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Fra høsten 2017 er hun ansatt som utreder i Gulating lagmannsrett.