Hvorfor er risikoen for kreft størst når vi blir gamle?

Kvinner som får en brystkreftdiagnose i Norge er gjennomsnittlig 62 år. Det er mutasjoner i genene våre som forårsaker kreft, men også andre faktorer inkludert aldring, spiller inn.

Denne avhandlingen introduserer en ny målemetode som gjør det mulig å studere cellenes evne til å kommunisere med omgivelsene. Ved hjelp av metoden har kandidaten kartlagt aldersbestemte forandringer i melkekjertelcellene. Mikromiljøet er cellens umiddelbare nabolag i vevet, og består av naboceller, fiberproteiner og signalmolekyler. Cellene i brystets melkekjertel produserer melk under amming og er regulert av hormoner gjennom hele livet.

I overgangsalderen endres mikromiljøet i brystet. Vi målte hvordan melkekjertelceller responderer på instrukser. Våre data viser at melkekjertelcellene fra eldre kvinner har endret sin evne til å respondere på instrukser fra mikromiljøet sammenlignet med celler fra yngre kvinner. Vi konkluderte at melkekjertelceller påvirkes av mikromiljøet de lever i.

Arbeidet viser dessuten at forandringene i aldrende melkekjertelceller hemmer normale, kreftbeskyttende mekanismer. Dette øker sjansen for at en kreftsvulst oppstår nettopp i et eldre mikromiljø.

Personalia

Henriette Christie Ertsås (f. 1974) har hovedfag molekylærbiologi fra UiB. PhD arbeidet ble utført ved institutt for Biomedisin og CCBIO, UiB, og på Lawrence Berkeley Lab, CA, US.

Kandidaten har gjennomført en rekke populærvitenskapelige forestillinger om kreftcellen i tråd med universitetets formidlingstrategi for en kunnskapsbasert samfunns-utvikling.