Hvordan kan systemdynamikk og eksperimentell økonomi forbedre spillteori?

Spillteori beskriver strategiske situasjoner og predikerer mulige utfall basert på antakelser om aktørenes adferd. Effektive utfall som maksimerer begge spilleres nytte er ofte avhengig av om samarbeid kan oppstå. Samarbeid oppstår oftere i virkelige strategiske situasjoner enn det klassisk spillteori predikerer. En trend i litteraturen de siste årene har vært å anta at denne diskrepansen oppstår fordi litteraturen har fokusert på antakelsen om at aktører er rasjonelle og prøver å maksimere materiell egennytte. Videre tar mange studier i spillteori ikke høyde for viktige dynamiske fenomener. Forståelsen av slike dynamiske fenomener er svært viktig for å forstå hvordan teorien kan anvendes til å utforme bedre politikk.  

David Lara Arango analyserer tre klassiske strategiske situasjoner: Cournot-oligopolet, «public goods game», og diktator-spillet. For å koble avhandlingen med den eksisterende litteraturen analyserer han disse spillene i sammenhenger de har blitt brukt tidligere, for eksempel råvaremarkeder og klimakonferanser. Avhandlingen bruker simuleringer og eksperimenter som verktøy for å teste løsningene levert av klassisk spillteori i hvert enkelt tilfelle.

Avhandlingen bidrar til en bedre forståelse av eksisterende begrensninger i spillteori som metodikk for analysen av politikk. Dette bør kreve ytterligere innsats for å forstå begrensninger i bestemte sammenhenger og foreslå løsninger til dem. Også den kombinerte metodikken foreslått i avhandlingen skal tjene som en motivasjon for å forbedre spillteoretiske prediksjoner i forhold til dynamisk kompleksitet og realistisk beslutningstaking.

Personalia
David Lara Arango vokste opp i Medellín, Colombia. Han studerte Ingeniørledelse og Systems Engineering ved Universidad Nacional de Colombia. Etter å ha jobbet i sektoren for kraftproduksjon og kraftoverføring i Colombia, kom David Lara Arango til Universitetet i Bergen for å skrive sin doktorgradsavhandling.