Behandling av angst hos barn og unge virker over tid

Seks av ti barn som blir behandlet for angst blir kvit den mest plagsomme formen for angst fire år etter behandlingen, mens halvparten ikke hadde noen angstdiagnose i det hele tatt. Det viser en ny studie fra UIB og Helse Bergen.Studien viste også at de barna som var motiverte for behandling klarte seg bedre, mens de som hadde en sosial angstlidelse klarte seg dårligere. Barna som kom fra mindre ressurssterke familier klarte seg også dårligere. Resultatene var like gode om barna hadde mottatt behandlingen i gruppe eller individuelt.

Resultatene er enestående i både nasjonal og internasjonal sammenheng. Svært få studier har undersøkt effekten av angstbehandling utover to år og ingen studier har undersøkt langtidseffekten av behandlingen i alminnelig poliklinikker med vanlig henviste barn og unge. Studien vår ble gjennomført ved syv vanlige poliklinikker for psykisk helse for barn og unge over hele Vestlandet fra 2008-2012. I alt ble 182 barn og unge med i studien, der alle hadde minst en alvorlig angstlidelse og gjerne flere tilleggsvansker. Studien baserer seg på intervjuer av 139 av barna fire år etter behandlingen.

Mange barn og unge trenger behandling for angst. Kognitiv atferdsterapi, som består av å lære følelseshåndtering, identifisere og utfordre angsttanker og trene på situasjoner som skaper angst, er en effektiv behandling for angst på kort sikt. Om behandlingen også virker over lengre tid var et åpent spørsmål som ble undersøkt i denne studien.

Studien gir støtte til at kognitiv atferdsterapi er en effektiv behandling for de vanligste angstlidelser hos barn og unge, også over tid, og at denne behandling bør brukes i poliklinikker. Samtidig trenger barn med sosial angst muligens en tilpasset versjon av denne behandling, mens det å styrke motivasjon hos barn og unge på forhånd kan gjør at de får bedre utbytte av behandlingen. Denne typen behandling bør gjøres mer tilgjengelig for de mange barn og unge som strever med angst.

Personalia:

Arne Kodal (f. 1978) er psykologspesialist i klinisk samfunnspsykologi ved Klinikk psykisk helsevern for barn og unge, Helse Bergen. Han er opprinnelig fra Danmark og er gift og har tre barn. Avhandlingen utgår fra Klinisk institutt 1, og veiledere har vært professor II Ingvar Bjelland, forsker Gro Janne Wergeland og førsteamanuensis Krister Fjermestad.