Kirurgisk behandling av trang ryggmargskanal

Det som ofte kalles «slitasje» i ryggen er en vanlig tilstand. Det er en degenerativ sykdom – lumbal spinal stenose – som medfører en gradvis forsnevring av ryggmargskanalen. Denne forsnevringen fører til at blodårer og nerver kommer i klem.

Hovedsymptomet på for trang ryggmargskanal er smerter som stråler ut i beina, spesielt når man går. I dag er kirurgi for trang ryggmargskanal det vanligste inngrepet som utføres i den nedre delen av ryggen hos voksne. Det kirurgiske inngrepet går ut på å gjøre det trange partiet i kanalen rommeligere («dekompresjon»).

Det er flere kirurgiske metoder som brukes i Norge i dag, og som varierer blant annet i hvor omfattende dekompresjonen er. I løpet av de siste årene er det blitt mer vanlig å bruke mikrokirurgiske metoder som skal være mer skånsomme med tanke på størrelsen av det kirurgiske inngrepet, men spørsmålet er om dekompresjonen blir god nok.

Denne avhandlingen tar sikte på å bidra til å belyse dette vitenskapelig. Data fra det nasjonale kvalitetsregisteret for ryggkirurgi ble brukt til å sammenlikne tre forskjellige dekompresjonsmetoder, nemlig «unilateral laminotomi med crossover», «bilateral laminotomi» og «processus spinousus osteotomi».

Pasientfornøydhet og smerteforbedring var uavhengig av hvilken metode som var brukt, basert på resultater etter ett år. Det ble også undersøkt kliniske resultater hos pasienter med utypiske symptomer på trang ryggmargskanal. Det kom fram at pasienter som hadde tydelige smerter som strålte ut i beina, opplevde større bedring etter operasjonen enn de som hadde lite eller ingen slike smerter i utgangspunktet.

Hermansen har vært sterkt delaktig i planleggingen av NORDSTEN-prosjektet (NORwegian Degenerative spinal STENosis project), som han nå er daglig leder for. Dette prosjektet skal gi sikrere svar på hvilke operasjonsteknikker som er best med hensyn til pasientenes bedring i smerte og funksjon over tid. Denne avhandlingen er et ledd i dette arbeidet.

Personalia

Erland Hermansen er overlege og spesialist i ortopedisk kirurgi ved ortopedisk avdeling Ålesund Sykehus. Avhandlingen utgår fra Klinisk institutt 1 ved Universitet i Bergen.

Hovedveileder for doktorgradsarbeidet har vært førsteamanuensis Kari Indrekvam, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, og Christian Hellum, Oslo Universitetssykehus, Ullevål.