Apati ved demens med Lewylegemer kan gi raskere forverring

Antallet personer med demens kommer til å øke betydelig fremover og det er viktig med god kunnskap om hva som har betydning for hvordan sykdommen utvikler seg. Denne kunnskapen er viktig for pasientene, pårørende og samfunnet generelt, bl.a. for å kunne planlegge helsetjenester. I tillegg kan denne type forskning identifisere faktorer som kan behandles og kanskje begrense hastigheten på utviklingen, i påvente av en kur. Vi undersøkte om angst, apati og kognitive profiler kunne si noe om prognose, og om det var forskjell mellom personer som hadde ulik type demens: demens ved Alzheimers sykdom (AD) og demens med Lewylegemer (DLB).

Pasientene var fra Demensstudien på Vestlandet (DemVest) som ble startet i 2005. Gjennom studien ble pasientene grundig utredet og fulgt opp med årlige kontroller. Studien er nå i sluttfasen.

Angst førte ikke til raskere forverring over fire år, men nivået av angst var høyere hos personer med DLB enn med AD i startfasen. For personer med DLB sank graden av angst, mens den for personer med AD gradvis økte. Apati derimot, så ut til å ha en sammenheng med raskere utvikling av kognitiv svikt og sykehjemsinnleggelse ved DLB enn ved AD. Det var ikke betydelig forskjell i kognitive tester som målte hukommelse, visuospatielle eller eksekutive funksjoner over tid mellom personer AD og DLB, men gode eksekutive funksjoner syntes å ha sammenheng med langsommere forverring om man så alle pasientene under ett.

Demens er en alvorlig sykdom som er utfordrende for pasienten og for pårørende. Både endret adferd og psykologiske symptomer er vanlig. De negative konsekvensene er mange, og effektiv behandling av symptomene bør forskes mer på. Ut fra våre funn kan det være ekstra viktig å behandle apati hos personer med demens med Lewylegemer.

Personalia

Monica Haraldseid Breitve (f. 1971) er født i Haugesund. Etter fullført embetsstudium i psykologi ved Universitetet i Bergen i 2007 har hun spesialisert seg i nevropsykologi. Hun arbeider ved alderspsykiatrisk poliklinikk og er leder av nevropsykologisk enhet ved Haugesund sjukehus, Helse Fonna.

Doktorgraden er finansiert av Helse Fonna og er knyttet til Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen. Veiledere: Arvid Rongve, Minna Hynninen og Kolbjørn Brønnick.