Bør alle brystkreftpasienter få samme dose tamoxifen?

Tamoxifen er et legemiddel som brukes i behandling av brystkreft for å motvirke østrogenets vekststimulerende effekt på eventuelt gjenværende kreftceller i kroppen etter kirurgisk fjerning av svulsten. Når pasienter tar tamoxifen omdannes det av kroppens egne enzymer i leveren til aktive metabolitter som har en opptil 100 ganger mer antiøstrogen effekt enn tamoxifen selv.

Doktorarbeidet viser at ulikt nivå av aktive tamoxifenmetabolitter hos pasienter har betydning for tamoxifens effekt og eventuelle bivirkninger. Forsøk med brystkreftceller viste at de to aktive metabolittene av tamoxifen; Z-endoxifen og Z-4OHtam, var svært potente regulatorer av genuttrykk i brystkreftceller. De prekliniske analysene førte videre til oppdagelsen av nytt østrogen-regulert gen, CK6, som kan være av interesse for tamoxifens virkning.

I en klinisk studie fant vi at pasienter som hadde lave nivåer av de aktive tamoxifen-metabolittene, hadde høyere dødelighet enn pasienter med høye nivåer av disse metabolittene. Det var også en sammenheng mellom høye nivåer av tamoxifen og bivirkninger (økt vaginal tørrhet) hos brystkreftpasienter. Pasientene som rapporterte vaginal tørrhet hadde dessuten økt sannsynlighet for å avslutte tamoxifen-behandlingen altfor tidlig.

Resultatene viser at behandling med tamoxifen kan forbedres gjennom persontilpasset dosering av tamoxifen. Dette kan gjøres ved å innføre legemiddelanalyser, hvor man måler konsentrasjonen av tamoxifenmetabolitter for å kunne identifisere pasienter som har lave nivåer av de overnevnte aktive metabolitter. Disse pasientene kan dermed tilbys doseøkning eller et bytte til en annen antiøstrogen behandling for unngå under-behandling for å redusere risiko for tilbakefall. Blodprøve til analyse av tamoxifen-metabolitter vil også kunne identifisere pasienter som har økt risiko for bivirkninger. Siden bivirkninger oftere fører til avbrutt behandling, er det viktig å fange opp pasienter i faresonen for å oppleve bivirkninger av tamoxifen.

Personalia

Thomas Helland (f.1983) er oppvokst i Oslo. Han flyttet til Bergen i 2005 og ble uteksaminert med master i molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen i 2010. Masteroppgaven ble utført ved Hormonlaboratoriet, Haukeland Universitetssykehus. Helland har vært doktorgradsstipendiat ved Hormonlaboratoriet siden 2016. Hovedveileder var professor Gunnar Mellgren og medveiledere professor Håvard Søiland og professor Emiel Janssen. Doktorgradsstipendet er finansiert av Samarbeidsorganet i Helse Vest.