Økonomiske insentiver, sysselsetting og helse

Norge er et land med høy sysselsettingsrate og lav ledighet. Samtidig er en høy andel av befolkningen på helserelaterte ytelser. Formålet med avhandlingen er å gi ny kunnskap om hvorfor denne andelen er høy. Avhandlingen fokuserer på økonomiske insentiver –både for ansatte og arbeidsgivere – og på endringer i arbeidslivet, som kan gjøre det vanskeligere for arbeidstakere å være i jobb om helsa skranter.

Avhandlingen baserer seg på registerdata over Norges befolkning. Elisabeth Fevang finner at redusert kompensasjonsnivå fører til at noen forsvinner raskere ut av trygdeytelsen sin. Noen av disse havner i jobb, mens andre havner på andre trygdeordninger og sosialhjelp, eller forsvinner ut av arbeidsstyrken uten noen alternativ inntekt. Også arbeidsgiver påvirkes av endret finansieringsansvar. Om arbeidsgivers betalingsbyrde øker, reduseres sykefraværet samtidig som arbeidsgiver blir mindre tilbøyelig til å ansette folk med helseproblemer.

Videre har hun analysert hvordan endringer i jobbmuligheter har innflytelse på uføretrygding. Tap av jobb øker risikoen for å bli uføretrygdet senere i livet, og risikoen er større jo færre de alternative jobbmulighetene er. Til sist undersøkes hvorvidt arbeidslivet har blitt mer eller mindre inkluderende over tid. Fokuset er på spesielt sårbare grupper som sammenliknes med resten av befolkningen. Det mest slående funnet er at både menn og kvinner fra lavinntektsfamilier har sakket stadig mer akterut i arbeidslivet.

Avhandlingen kan ha ulike politikk-implikasjoner. Dagpengerettighetene har blitt innskrenket de siste tiårene, noe som har ført til en vridning fra ledighet til helserelaterte ytelser. En måte å redusere medikalisering og overforbruk av uføretrygd er å slakke på kravene til å få innvilget dagpenger. En annen viktig implikasjon er at fraværet trolig vil reduseres dersom arbeidsgiver får økt finansieringsansvar for sykefraværet. På den annen side har dette en bakside, ved at arbeidsgiver trolig blir mer skeptisk til å ansette folk med helseproblemer.

Personalia

Elisabeth Fevang (f.1976) fullførte hovedfag i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo i 2004. Under doktogradsarbeidet har hun har vært tilknyttet Institutt for økonomi, UiB. Doktorgradsarbeidet har vært finansiert av Norges Forskningsråd og Frischsenteret. Hovedveileder har vært seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret, mens førsteamanuensis Astrid Grasdal ved Økonomisk Insitutt har vært biveileder.