Dårlig styring, men høy institusjonell tillit: et puslespill

Baniamin hevder at det eksisterer høy institusjonell tillit i mange u-land på grunn av en autoritær, kulturell orientering (AKO). AKO innebærer ubestridelig lydighet og underkastelse i forhold til de som har autoritative posisjoner i samfunnet. Slik lydighet kan forklare hvorfor man i mange u-land har høy grad av tillit til offentlige institusjoner til tross for at disse institusjonene funger dårlig. For eksempel rapporterer henholdsvis 73 og 70 prosent av befolkningen i Bangladesh og Nepal at de har høy grad av tillit til offentlige administrasjon i eget land, mens tilsvarende prosentandeler er 58 og 55 prosent for Norge og Tyskland.

Ifølge Baniamin kan folk med lavere AKO i land som Norge og Tyskland lettere utfordre myndighetene og være kritiske til kvaliteten på offentlige tjenester. Det skjer ikke i land med høy AKO.  En implikasjon av dette er at i mange vestlige land (unntatt skandinaviske land), reduseres institusjonell tillit på grunn av kritiske og selvbevisste borgere.

Studier viser at selvbevissthet og anti-autoritære normer i befolkningen kan være gunstige for å fremme et system hvor offentlige myndigheter kan stilles til ansvar for hvordan de handler.  Samtidig er tillit, lojalitet og støtte viktig for å skape handlekraftige institusjoner. Sannsynligvis har de skandinaviske landene en "sunn blanding" av begge deler. Borgere i disse landene er både selvbevisste med hensyn til å ha kontroll med offentlige myndigheter, men samtidig er de lojale overfor institusjonene og kan høste fordelene av et system med gjennomgående høy institusjonell tillit.

Personalia

Hasan Muhammad Baniamin har vært doktorgradsstudent ved Institutt for administrasjon og organisasjonsteori, Universitetet i Bergen. Han er opprinnelig fra Bangladesh og fikk stipend fra den norske stat. Han mottok også DAAD-stipend fra den tyske stat for deler av sin ph.d.-opplæring. Avhandlingen omfatter til sammen seks fagartikler som nesten alle er publisert i ulike anerkjente tidsskrift som Public Organization Review, International Journal of Public Administration, og International Political Science Review.