Reseptoren AXL bidrar til at immunterapi ikke virker

Immunterapi og målrettet behandling mot kreft har gitt nytt håp til mange mennesker med kreft. Men på tross av disse store fremskrittene vil de fleste kreftpasienter enten ikke ha effekt av slik behandling, eller behandlingen slutter å virke.

Immunforsvaret kan beskytte oss mot kreft, men kreftcellene kan også påvirke immunceller slik at de beskytter kreftcellene og hjelper dem til å vokse og spre seg. Kreftceller i en kreftsvulst befinner seg i kaotiske omgivelser med lite tilgang på oksygen, næring og plass, fordi normale regulerinsgmekanismer som holder orden i et friskt vev har sluttet å fungere. Kreftceller kan tilpasse seg disse utfordringene gjennom reaktivering av «programvare» som tilhører fosterutviklingen og stamceller, og dette bidrar både til spredning av kreftceller og til motstandskraft mot behandling. Disse egenskapene bidrar også til at immunforsvaret ikke klarer å angripe kreftcellene.

Reseptoren AXL finnes både på kreftceller og immunceller. I kreftceller bidrar AXL til spredning og motstandskraft mot behandling og i immunceller demper AXL immunresponsen. Sammen med kolleger har Davidsen i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hvordan AXL bidrar til utvikling av motstandskraft mot immunterapi og målrettet kreftbehandling. Studien viste at hemming av AXL bedret effekten av immunterapi i dyremodeller. Flere typer immunceller hadde et høyt uttrykk av AXL, og hemming av AXL sammen med immunterapi forskjøv balansen i immunresponsen fra kreft-fremmende til kreft-hemmende. Studien fant også at ved å tilrettelegge for AXL aktivering i laboratorie- og dyreforsøk ble kreftceller raskere motstandsdyktige mot både målrettet- og immunterapibehandling.

Funnene i dette arbeidet støtter rasjonale bak pågående utprøving av AXL hemming kombinert med immunterapi eller målrettet behandling for kreftpasienter og vil kunne bidra til utvikling av biomarkører for respons på kreftbehandling.

Personalia

Kjersti Tefre Davidsen (f 1980) er utdannet lege fra Universitetet i Bergen og arbeider ved Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk ved Haukeland Universitetssykehus. Doktorgradsarbeidet er utført ved Institutt for Biomedisin og Centre for Cancer Biomarkers ved universitetet i Bergen med professor James B. Lorens som hovedveileder og professor Oddbjørn Straume som biveileder.