Hva skal til for å gjøre internett universelt utformet?

Ved å utforme teknologi slik at den er brukbar for bredest mulige lag av befolkningen, kan vi bli i stand til å oppnå like muligheter til deltakelse, uavhengig av funksjonshemming. FN kaller dette universell utforming. Universell utforming er lett å beskrive, men svært vanskelig å realisere.

De siste to tiårene har forskere og ingeniører utviklet innovative løsninger for å sikre at alle kan bruke internett. Verden over fortsetter imidlertid digitale skiller å gjøre seg gjeldende mellom de som kan bruke internett og de som ikke kan. Giannoumis’ forskning har vist hvordan vi kan oppnå universell design i praksis. Data fra hundrevis av politiske dokumenter og intervjuer med 87 universelle designeksperter har vist at over tid har forholdet mellom regjeringer, næringsliv og mennesker bidratt til å gjøre internett mer brukervennlig enn noen gang før.

Til syvende og sist dreier det seg om tre faktorer. For det første er folk er viktige. Det betyr at folk som jobber i næringslivet, frivillige organisasjoner og myndigheter kan bruke sine posisjoner til å være talspersoner for et universell utformet internett. For det andre er relasjoner viktig. De gjensidige avhengighetene mellom land, markeder og mennesker gir en unik mulighet til å endre hvordan internett er utformet. Disse gjensidige avhengigheter gir muligheter til å utveksle ny kunnskap og praksis som kan gjøre internett brukbart for alle.  For det tredje er tid viktig. Små, trinnvise endringer kan ha en kumulativ effekt over tid. Hvis myndigheter fortsetter å fremme universell utforming i lover, som for eksempel FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og den norske diskrimineringsloven, vil teknologiprodusentene over tid begynne å utforme internett slik at det kan brukes av et bredere spekter av mennesker, inkludert de som er mest berørt av det digitale skillet: personer med fysiske, sensoriske eller intellektuelle funksjonshemninger.

Personalia

Giannoumis’ forskning fokuserer på teknologilovgivning, -politikk og -praksis. Han er for tiden universitetslektor i universell utforming ved Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet – Storbyuniversitet. Han er også forsker og lærer ved Burton Blatt Institute ved Syracuse University, University of Eduardo Mondlane og Roma Tre University.

Han samarbeider mye med FNs internasjonale telekommunikasjonsunion i teknologitilgjengelighet og digital likestilling. Han fungerer som leder av Global Universal Design Commission Europe AS og er ledende i styret for likestilling i teknologi studentorganisasjon på OsloMet. Han er forskningsleder for flere forsknings- og innovasjonsprosjekter med fokus på universell utforming og bærekraftig utvikling.