Havet kan observeres på en smart måte

Varmt vann strømmer inn i Arktis fra Atlanterhavet. Denne varmetransporten påvirker klimaet i Norge og Vest-Europa og smeltingen av is i Arktis og på Grønland. For klimaprognoser er det derfor viktig å observere endringer i varmetransporten og i havtemperaturen. Å observere betyr i denne sammenhengen at man tar målinger i havet, ofte med skip eller automatiske innsamlingssystemer. Å gjennomføre slike observasjoner er svært krevende og økonomisk kostbart, spesielt i områder med fjern beliggenhet, med isdekke og/eller tøffe værforhold. Derfor kan vi ikke observere havet alle steder som er av interesse.

I sin avhandling har Nora undersøkt hvordan man kan designe effektive nettverk av havobservasjoner. Kanskje er vi ikke nødt til å observere havet overalt? Hvis vi benytter kunnskap om hvordan havet beveger seg - kunnskap om fysiske lover for havstrømmer, bølger og blandingsprosesser - kan vi bruke informasjon fra observasjoner i andre, kanskje fjerne, områder fra dem vi ønsker å undersøke. Dette er den ideen Nora har fokusert på. Ved hjelp av en global havmodell og matematiske metoder som ikke tidligere er blitt brukt i oseanografi, har hun kvantifisert hvor mye våre observasjoner kan si om klimaet, og hvor mye vi fremdeles mangler.

En konklusjon i Noras avhandling er at våre eksisterende observasjoner allerede inneholder en god del informasjon om ikke-observerbare havområder. Det skyldes for eksempel bølger som sprer og leder til endringer i havet mange tusen kilometer langt unna. Disse bølgene påvirker både observerte og ikke-observerbare klimaindekser. OSNAP, et nylig installert og stort observasjonsnettverk i Nord-Atlanterhavet, kan derfor si noe om havtemperaturer langt unna, i nærheten av Grønland hvor det er vanskelig å ta målinger.

Denne avhandlingen gir ny innsikt i hvordan vi kan bygge et vedvarende system av havobservasjoner, og hvordan vi kan kombinere og maksimere innsamlet informasjon fra alle deler av verden.

Personalia

Nora Loose (f. 1987) er født og oppvokst i Tyskland. Hun fullførte en mastergrad i matematikk i 2013 ved Universitet i Bonn. Etter å ha jobbet som forsker i matematikk ved ETH Zürich i Sveits, bestemte hun seg å skifte retning og drive med klimaforskning, og flyttet i 2015 til Norge for å utføre en doktorgrad i klimadynamikk ved Universitetet i Bergen. Her har hun vært tilsatt som stipendiat ved Institutt for geovitenskap og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning.