Individuell jobbstøtte hjelper "unge på randen" ut i arbeid

Ungt utenforskap er en internasjonal utfordring med store personlige og samfunnsmessige konsekvenser. Denne avhandlingen viser at individuell jobbstøtte var et effektivt tiltak for å øke arbeidsdeltakelsen blant unge som stod i fare for å bli uføre i Norge.

Individuell jobbstøtte (IPS) ble opprinnelig utviklet for å hjelpe mennesker med alvorlige psykiske lidelser ut i arbeid. Tidligere studier har vist at denne metoden er effektiv for den opprinnelige målgruppen, men det har vært lite forsket på om den kan overføres til nye grupper. Avhandlingens mål var å frembringe mer kunnskap om gruppen av unge i fare for varig uførhet, samt å undersøke om IPS kunne hjelpe denne nye målgruppen inn i arbeidsmarkedet.

Det ble utformet og gjennomført en randomisert kontrollert studie (SEED-studien). Deltakerne ble tilfeldig fordelt til enten en kontrollgruppe som mottok vanlig oppfølging med arbeidspraksis i skjermet virksomhet, eller en gruppe som mottok IPS. Deltakerne fylte ut skjema med ulike mål på helse og velvære ved oppstart i studien, og 6 og 12 måneder senere. Totalt ble 96 deltakere inkludert i studien, og flertallet var menn. Gruppen var blant annet kjennetegnet av lavt utdannelsesnivå, høy forekomst av psykiske plager, og høyt alkoholinntak. Videre fremkom psykososiale problemer som spesielt viktige, og 2/3 hadde vært utsatt for mobbing. Deltakerne mente i hovedsak at deres sykdom var forårsaket av relasjonelle problemer, som isolasjon, ensomhet, og mangel på omsorg.

Resultatene ved oppfølging viste at 48% av deltakerne i gruppen som mottok IPS hadde kommet i arbeid sammenliknet med 8% i kontrollgruppen i løpet av ett år. IPS-gruppen viste også bedre resultater på ulike helse- og mestringsrelaterte mål sammenliknet med kontrollgruppen som mottok vanlig oppfølging. Funnene viser at fokuset i arbeidsrehabilitering av unge i fare for uførhet bør rettes mot psykososiale faktorer og tett individuell oppfølging i det ordinære arbeidslivet.

Personalia

Vigdis Sveinsdottir (f. 1986) har mastergrad i helsefremmende arbeid og helsepsykologi fra UiB. Siden 2011 har hun vært ansatt ved NORCE (tidligere Uni Research), hvor hun har arbeidet med forskning på arbeidsrehabilitering av ulike utsatte grupper. Hun tok forskerutdanningen ved Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet, UiB.

Hovedveileder har vært Silje E. Reme, og biveiledere har vært Jørn Hetland, Hege R. Eriksen, og Gary R. Bond. Doktorgradsprosjektet er finansiert av Forskningsrådet.