God nytte av sjekklister for pasienter

Hensikten med prosjektet var å undersøke nytten av å bruke sjekklister for pasienter. Forekomsten av kirurgiske komplikasjoner er beregnet til 5-25%. Nær halvparten er anslått å kunne være mulig å forebygge. Sjekkliste for Trygg kirurgi brukt på operasjonsstuene har vist å redusere komplikasjoner, dødelighet og liggetid i sykehus -også i Norge. Komplikasjoner kan oppstå i hele det kirurgiske forløpet og inntil nå er det kun de nederlandske SURPASS sjekklistene som dekker hele pasientforløpet.

En systematisk litteraturgjennomgang viste at sjekklistebruk kan redusere komplikasjoner og dødelighet, redusere uønskede hendelser, øke etterlevelse av retningslinjer og protokoller og bedre kommunikasjon og informasjonsflyt. Videre i doktorgradsprosjektet ble de pre- og postoperative SURPASS sjekklistene oversatt til norsk og validert. Disse sjekklistene utføres individuelt av mottakende lege, kirurg, anestesilege og post sykepleier før operasjon og av postoperativ sykepleier, lege og sykepleier før utskriving fra sykehus. Forekomst av kirurgiske komplikasjoner ble undersøkt med to ulike metoder - International Classification of Diseases 10. versjon (ICD-10) og Global Trigger Tool (GTT) - i 700 kirurgiske sykehusopphold fra to norske sykehus.

Man fant at journalgjennomgang av ICD-10 koder og bekreftelse av at komplikasjonen hadde oppstått i sykehus økte samstemmingen med funn når man samtidig hadde brukte GTT metoden.I effektstudien implementerte vi de pre- og postoperative SURPASS sjekklistene for nevro- ortopedisk og gynekologisk kirurgi i ett sykehus som et tillegg til Sjekkliste Trygg kirurgi som allerede var i bruk.

Intervensjonsavdelingene var sine egne kontroller (3400 operasjoner før, og 5100 operasjoner etter intervensjon). I tillegg sammenlignet vi kirurgiske prosedyrer i samme tidsperiode i tre sykehus uten nye sjekklister (9.600 operasjoner). Studien pågikk over 2,4 år og fant at sjekklistebruk reduserte sykehuskomplikasjoner, reoperasjoner og reinnleggelser.

Personalia

Anette Storesund (f.1973) er utdannet sykepleier i 1999 og Master of Critical Care Nursing, Griffith University, Australia 2005. Helse Vest, Haukeland universitetssykehus og Norsk Sykepleier forbund har finansiert doktorgradsarbeidet. Avhandlingen utgår fra klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen. Professor Eirik Søfteland har vært hovedveileder, mens post doc Arvid Steinar Haugen, professor Hans Flaatten og Monica Wammen Nortvedt har vært medveiledere.