Persontilpasset behandling av livmorkreft

Kreft i livmorhulen eller livmorkreft er den vanligste gynekologiske kreftformen blant kvinner i vestlige land, deriblant Norge. I Norge er det ca. 750 nye tilfeller årlig, og antall tilfeller er økende fordi vi lever lengre, og grunnet økende fedme som er den største risikofaktoren for livmorkreft. Prognosene ved livmorkreft er generelt gode, men 15-20 % av kvinnene opplever tilbakefall. Ved tilbakefall og langtkommen kreft er fremtidsutsiktene dårlige. For å bedre kunne si noe om prognosen for hver enkelt kvinne og ut ifra dette persontilpasse behandling, er det behov for molekylære markører som nettopp kan fortelle oss noe om prognosen for den kvinnen det gjelder.

Ved hjelp av genekspresjonsanalyser, immunhistokjemi og ELISA har hun identifisert tre ulike markører som hver identifiserer pasienter med dårlig prognose og økt risiko for tilbakefall. Ett av arbeidene omhandler også responsmarkører for den mye omtalte immunterapi, og det viser seg at disse markørene er hyppig uttrykt i livmorkreft, men uttrykket er ulikt innad i svulsten og spesielt ved spredning. Dette kan ha konsekvenser for effekt av behandling med immunterapi. Kort oppsummert har ph.d.-arbeidet identifisert markører som kan føre til bedre diagnostikk og behandling av kvinner med livmorkreft.

Personalia

Hilde Renate Engerud (født 1991) ble uteksaminert fra medisinstudiet ved Universitetet i Bergen juni 2017. I løpet av studiet gikk hun Forskerlinjen og begynte som PhD-stipendiat høsten 2017. Ph.D.-arbeidet er utført i Bergen forskningsgruppe for gynekologisk kreft. Prof. Camilla Krakstad og Prof. Jone Trovik har veiledet prosjektet.