Kan små doser med proteiner fra torsk gi oss bedre helse?

En økende andel av befolkningen lider av livsstilssykdommer relatert til overvekt og fedme, som blant annet medfører svekket glukosemetabolisme. I tillegg er ca 10% av oss plaget med irritabel tarm syndrom (IBS), en diagnose med foreløpig usikre årsaksmekanismer, som kun delvis bedres ved endringer i kostholdet eller medikamentell behandling. Vi vet at det er mange helsefordeler med å spise fisk, og de siste årene er det flere studier som spesifikt har vist at proteiner fra fisk kan påvirke ulike prosesser i kroppen vår positivt. Norge er et land med en utbredt fiskeindustri, som i dag produserer mye proteinrikt restmateriale. Store deler av det som i dag er avfall, kan potensielt brukes som et verdifullt råstoff og bidra til bedre utnyttelse av proteiner av høy kvalitet, og dermed en mer bærekraftig industri.

Tre dobbelt-blindede kliniske studier ble gjennomført for å undersøke om et tilskudd med spaltede proteiner fra torsk ville påvirke blodsukkerregulering og appetitt hos friske voksne eller tarmhelse i pasienter med IBS, samt om økende doser kunne gjenspeiles i effekt på blodsukkerregulering.

Resultatene fra disse tre studiene viste at inntak av en lav dose med spaltede torskeproteiner reduserte nivået av det blodsukker-regulerende hormonet insulin etter et måltid, uten å påvirke blodsukkeret hos friske voksne. Ingen effekt ble observert på appetitt eller tarmhelse, og det ble heller ikke funnet en tydelig ulik effekt mellom de økende dosene.

Funnene i denne doktorgraden viser overordnet at en lav dose med spaltede proteiner fra torsk har liten effekt på blodsukkerregulering og appetitt hos friske voksne, eller tarmhelse i pasienter med IBS. Men, funnene antyder en gunstig effekt på blodsukkerregulering som bør utforskes videre ved bruk av høyere doser hos mennesker med allerede svekket glukoseregulering, slik som pasienter med diabetes type 2 eller metabolsk syndrom.

Personalia

Hanna Fjeldheim Dale (f. 1992) er utdannet klinisk ernæringsfysiolog, med en bachelorgrad i human ernæring (2015) og en mastergrad i klinisk ernæring (2017) ved Universitetet i Bergen. Doktorgraden utgår fra Senter for Ernæring, Klinisk institutt 1 ved UiB, og er gjennomført i samarbeid med Haukeland Universitetssykehus og Ålesund Sykehus. Hovedveileder har vært prof. Gülen Arslan Lied, med assoc. prof. Dag Arne Lihaug Hoff, prof. Trygve Hausken og prof. Jan Gunnar Hatlebakk som biveiledere.