Ultralyd er nyttig ved aneurismer i hjernen

I sin studie viser Bøthun at ultralyd kan være et nyttig verktøy for å bedre vurdere risiko hos pasienter med utposninger på blodårene i hjernen, såkalte aneurismer. Aneurismer finnes hos 1-3 % av befolkningen. Aneurismet i seg selv gir som regel ingen symptomer og blir ofte tilfeldig oppdaget i forbindelse med at man av ulike årsaker får tatt røntgenbilder av hodet. Årlig sprekker omtrent 1 % av disse aneurismene og forårsaker en hjernehinneblødning, som kan resultere i alvorlig hjerneskade eller død. Man skal ikke behandle alle som har fått konstatert et aneurisme ettersom behandlingen er risikofylt, og de aller fleste av aneurismene aldri vil sprekke. Aneurismets størrelse og fasong har stor betydning for om det vil sprekke, men også andre faktorer har betydning.

Studien viser en mulig sammenheng mellom fettavleiringer i halspulsåren og sannsynligheten for at aneurismet sprekker, noe man ikke har hatt kjennskap til tidligere. Ultralydmåling av fettavleiringer i halspulsåren kan potensielt være til hjelp i vurderingen av hvilke aneurismer som bør behandles for å unngå hjernehinneblødning.

I dagene etter hjernehinneblødningen kan det oppstå en komplikasjon hvor deler av hjernen får for lite surstoff, noe som blant annet skyldes at blodprodukter fra selve blødningen medfører sammentrekning av hjernens blodårer. Dette øker faren for hjerneskade og død. Studien viser at ultralyd av hjernens blodårer med måling av blodårenes evne til å regulere blodgjennomstrømning (vasoreaktivitet) kan antyde hvilke pasienter som vil bli rammet av denne komplikasjonen. Disse pasientene kan da få tettere oppfølging og raskere behandling.

Studien viser dessuten at vasoreaktiviteten på motsatt side av aneurismet er best egnet for å kunne si noe om risiko for komplikasjoner, og derved at det er nødvendig å undersøke begge hjernehalvdeler.

Avhandlingen er basert på en studie av pasienter behandlet ved Nevrokirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus i perioden 2011-2013.

Personalia

Marianne Lundervik Bøthun (f. 1981) er utdannet lege ved Universitetet i Bergen (2006). Hun har vært tilknyttet Senter for Nevrovaskulære Sykdommer ved Haukeland Universitetssykehus som stipendiat siden 2010. Doktorgradsarbeidet er utført ved Nevroklinikken ved Haukeland Universitetssykehus og Institutt for Klinisk institutt 1 ved Universitetet i Bergen, med professor Christian A. Helland som hovedveileder og professor emeritus Lars Thomassen som biveileder.