Mer søvnproblemer hos barn født ekstremt prematurt

Søvnproblemer er vanlig i barndommen og vi vet at kronisk syke barn har økt risiko for søvnproblemer. I Norge fødes årlig omkring 200-300 barn ekstremt for tidlig dvs. med en svangerskapslengde på mindre enn 28 uker eller med en fødselsvekt på mindre enn 1000 gram. Å bli født så tidlig i svangerskapet har betydning for barnets senere helse og funksjon, og det er kjent at disse barna blant annet har økt risiko for kognitive vansker, psykiske vansker og kronisk lungesykdom. Det mangler imidlertid kunnskap om hvordan ekstrem prematuritet påvirker søvn og forekomst av søvnproblemer i barndom.

Kristine Stangenes har i sitt doktorgradsprosjekt undersøkt søvnvaner og forekomst av søvnproblemer i en nasjonal populasjon med to kull barn født ekstremt prematurt sammenlignet med barn som er født til termin. Studien undersøkte også mulige sammenhenger mellom søvnkarakteristika og nevrologiske utviklingsforstyrrelser, psykisk helse og lungehelse hos barn født ekstremt prematurt. Doktorgradsprosjektet finner at barn født ekstremt prematurt har høyere forekomst av søvnproblemer i barndommen, og andre søvnvaner ved 11 års alder enn barn født til termin. Søvnproblemene hos barna født ekstremt prematurt er assosiert til både nevrologisk funksjonsnedsettelser, psykiske vansker og lungehelse. Resultatene gir nyttig informasjon med tanke på oppfølging av for tidlig fødte barn. I tillegg har studien undersøkt om det er spesielle faktorer ved svangerskap, fødsel og nyfødtopphold som disponerer for senere søvnproblemer hos disse barna. Det er svært få av disse faktorene som kan knyttes til søvnproblemer senere i livet. Studien er et viktig bidrag til et forskningsfelt hvor det finnes lite internasjonal vitenskapelig dokumentasjon og ingen tidligere norske studier.

Personalia

Kristine Stangenes (f.1974) er utdannet lege ved Universitetet i Bergen (UIB) (2005), er spesialist i barnesykdommer og er nå overlege ved Avdeling for helseregisterforskning og utvikling ved Folkehelseinstituttet. Doktorgradsarbeidet er utført ved Barne- og Ungdomsklinikken, Haukeland sykehus, under Klinisk institutt 2, UIB. Hovedveileder har vært professor Bjørn Bjorvatn, mens professor Emeritus Trond Markestad, professor Irene Bircow Elgen og professor Mari Hysing har vært med-veiledere.