Legemiddelbruk og prognose hos personer med demens

Demens er en stor utfordring verden over og antall personer som får demens er økende. Per i dag er det ingen kurativ behandling av demens, få medisiner er godkjent for symptomatisk behandling og de behandles dermed med medisiner hvor nytte-risiko forholdet ikke er helt avklart. Vi vet at eldre og spesielt personer med demens er følsomme for bivirkninger av medisiner, men det er lite kunnskap om legemiddelbruken blant personer med mild form for demens. Dette gjelder spesielt pasienter med Lewylegeme demens (som også inkluderer demens ved Parkinsons sykdom).

I avhandlingen ble legemiddelbruken til pasienter som nylig hadde fått diagnosen mild Alzheimers sykdom og Lewylegeme demens analysert. Det ble særlig fokusert på polyfarmasi (bruk av fem eller flere legemidler), psykotrope legemidler (antidepressiva, antidemensmidler og antipsykotika), og uheldige legemiddelkombinasjoner. Videre ble det undersøkt når pasientene ble innlagt på sykehus eller døde.

Studien viser at pasienter med demens har flere innleggelser og høyere dødelighet sammenlignet med personer uten demens. Videre viste studien at pasienter med Lewylegeme demens hadde kortere tid til første sykehusinnleggelse, flere liggedøgn på sykehus og kortere levetid etter diagnosetidspunkt sammenlignet med pasienter med Alzheimers sykdom. Nesten halvparten av pasientene brukte fem eller flere legemidler og 45% av pasientene brukte minst ett psykotropisk legemiddel. Det var likevel få pasienter som brukte potensielt uhensiktsmessige legemidler eller hadde uheldige legemiddelkombinasjoner. Det ble ikke påvist noen sammenheng mellom bruk av psykotrope legemidler og tid til første sykehusinnleggelse eller død. Studien bidrar med ny kunnskap om medisinbruk og prognose blant personer med ulike former for demens og er et viktig bidrag både til forskningsfeltet og klinisk praksis.

Personalia:

Ragnhild Djønne Østerhus (f.1982) kommer fra Bryne og ble utdannet cand. pharm. ved København Universitet i 2009. Hun er ansatt ved Sjukehusapoteket i Stavanger og jobber som farmasøytisk rådgiver i Helse Stavanger. Doktorgradsarbeidet er utført ved Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM), under Klinisk Institutt 1, UiB. Hovedveileder er førsteamanuensis Svein Kjosavik, og biveiledere har vært professor Dag Årsland, førsteamanuensis Arvid Rongve og Corinna Vossius.