Er vi nærmere et alternativ til rotfylling?

Når permanente tenner bryter frem i munnen, er røttene ikke ferdig dannet og det tar omtrent tre år fra frembrudd til ferdig rotutvikling. Hvis det oppstår behov for rotfylling på grunn av dypt hull (tannkaries) eller tannskade (traume) i denne perioden, er det vanskelig å behandle unge tenner med tradisjonelle metoder. Da foretrekkes «regenerativ endodonti», som er en rotbehandling som har som mål å gjendanne skadet tannpulpa (tannmargsvev) og dentin (tannben) ved bruk av bioaktive keramiske sementer og styrke de umodne tenner.

I denne avhandlingen sammenlignet Ali og medarbeiderne tre av de hyppigst brukte rotbehandlingssementer: White MTA-Angelus (MTA), Biodentine og TotalFill BC Root Repair Material PUTTY (TotalFill). Cellekulturekseperimenter ved bruk av beinmarg- og tannpulpastamceller fra menneske ble benyttet. I tillegg ble overflatemikrohardheten til de tre materialene evaluert, og bruddmotstanden etter rotbehandling ble testet på en modell med kutenner.

Studiene viste at stamcellene reagerte annerledes i kontakt med de forskjellige rotbehandlingssementene. Biodentine stimulerte til økt utrykk av hardvevsmarkører mens TotalFill stimulerte til økt utrykk av blodkardannende (angiogenetiske) markører. Med hensyn til overflatemikrohardhet, var Biodentine desidert hardest, etterfulgt av MTA og til sist TotalFill. Selv om mikrohardheten var forskjellige hos de tre sementene, så en ikke forskjeller i bruddmotstanden når materialene ble brukt som rotfylling på umodne tenner. Resultatene indikerer at disse materialene har både forskjellige biologiske- og mekaniske egenskaper. Riktig valg av bioaktive sementer innen «regenerativ endodonti» vil kunne ha betydning for gjenndannelse av tannpulpa og tannben i unge tenner. For å kunne overføre funn av denne avhandlingen til klinisk bruk, kreves utprøving på pasienter.

Personalia

Mohamed Ali (f. 1989) er tannlege fra University of Science and Technology i Omdurman, Khartoum, Sudan (2011). Hans interesse for «tissue engineering» førte til at han fulgte høyere utdanning ved Universitetet i Bergen i kvoteprogrammet. Doktorgradsarbeidet er utført ved Institutt for klinisk odontologi (IKO), Det medisinske fakultet. Hovedveileder for prosjektet har vært førsteamanuensis Athanasia Bletsa og medveiledere Dr. Manal Mustafa og professor Asgeir Bårdsen.