Hvem skal representere islam og muslimer i Norge?

I 2017 skjedde en viktig hendelse i det muslimske landskapet i Norge. Islamsk Råd Norge, paraplyorganisasjonen som i nesten tretti år hadde representert norske moskéer overfor myndighetene og andre norske organisasjoner, ble delt i to. Det skjedde etter en langvarig konflikt i organisasjonen. Hvem skulle etter dette representere moskéene og muslimene overfor det norske samfunnet?

Elgvins doktorgrad oppsummerer Islamsk Råds historie gjennom 30 år, og sammenlikner med liknende organisasjoner i andre europeiske land. Hovedspørsmålet er hvorfor Islamsk Råd og liknende organisasjoner har opplevd slike konflikter. I tillegg diskuterer Elgvin hvilke effekter inkorporeringen av Islamsk råd i det norske samfunnet kan ha hatt, både på de muslimske organisasjonene selv og på det bredere norske samfunnet.

Noen årsaker peker seg ut når vi skal forklare konfliktene. Det er stort mangfold internt i organisasjonene og miljøene Islamsk råd skal representere. Samtidig møter organisasjoner som Islamsk Råd sterke forventninger fra det norske samfunnets side. De bes om å tale med en tydelig stemme utad, samtidig som de må håndtere uenigheter innad. Denne spenningen er ikke alltid enkel å håndtere. Internt i Islamsk Råd vokste det etter hvert fram to ulike strategier for håndtere disse spenningene. Den ene strategien fokuserte på ekstern dialog, mens den andre fokuserte på å styrke de muslimske miljøene internt. Etter hvert skapte det konflikt.

Historien til Islamsk Råd viser samtidig at inkorporeringen av organisasjonen i det norske samfunnet har ført til viktige endringer, både internt i de muslimske miljøene og i det norske storsamfunnet. Fordi de ble inkludert i dialog og politiske prosesser, ble Islamsk Råd mer opptatt av å bygge opp en norsk-muslimsk identitet, og av å forsvare norske interesser i utlandet. Samtidig bidro antakelig dialogen med Islamsk Råd til at islamkritiske aktører i det norske samfunnet fikk mindre politisk innflytelse enn de ellers kunne fått.

Personalia

Olav Elgvin (f. 1980) har to mastergrader; en i filosofi fra Lunds universitet og en i statstvitenskap fra Universitetet i Oslo. Doktorgradsprosjektet ble gjennomført i perioden 2014-2020 ved Institutt for sammenliknende politikk ved UiB under veiledning av professor Elisabeth Ivarsflaten og professor Lars Svåsand. Han er i dag forsker på Fafo, der han også hadde en bistilling under arbeidet med doktorgraden.