Hvem er den aktive medborgeren i Norge og Danmark?

Begrepet aktivt medborgerskap forbindes gjerne med positive verdier som naboskap, frivillighet og politisk deltakelse. Vi kjenner begrepet fra politisk retorikk, der det viser til en forventning om at borgere skal delta i samfunnslivet, eksempelvis i organisasjoner eller aktiviteter av formell karakter. Begrepet trekkes ofte frem i diskusjoner som berører spesifikke befolkningsgrupper, som fattige, innvandrere eller mennesker med nedsatt funksjonsevne, som ansees å ikke leve opp til forventinger om deltakelse, men i stedet antas å være «passive borgere».

I sin avhandling undersøker Jdid norske og danske borgeres forståelser av aktivt medborgerskap og deres motivasjon for deltakelse i samfunnet. Jdid har snakket med 123 personer i fem nabolag i Oslo og København. Disse personene er ikke rekruttert ut ifra bestemte identitetskategorier eller en bestemt forståelse av hvem som er «aktiv» eller ikke. På denne måten fanger Jdid opp ulike forståelser av aktivt medborgerskap, og hvordan disse forståelsene er formet gjennom både stedstilhørighet, livserfaring og maktrelasjoner i det danske og norske samfunn.

To viktige innsikter fra studien er: 1) Aktivt medborgerskap er ikke bare et beskrivende begrep; det har også en normativ dimensjon som kan bidra til å skape et moralsk skille mellom de «gode», aktive borgerne, og de «mindre gode», passive borgerne. 2) Disse moralske skillene både utfordres og opprettholdes av informantene som handler ut ifra egne erfaringer, på tvers av ulike arenaer for deltakelse, både innenfor og utenfor rammene av nasjonalstaten.

Studien konkluderer med at en utvidelse av begrepet «aktivt medborgerskap» kan bidra til økt inkludering og myndiggjøring, særlig av marginaliserte grupper som bidrar aktivt i samfunnet, men utenfor organisasjoner. Dette tillater å utvide forståelsen av hva det vil si å være et medvirkende medlem i samfunnet, slik at mangfoldet av måter og arenaer borgere deltar i og bidrar til samfunnet på anerkjennes.

Personalia

Noor Jdid (f.1985) har en mastergrad i fred- og konfliktstudier ved Universität Innsbruck. Doktorgradsarbeidet har vært utført ved Institutt for Fredsforskning (PRIO) og ved Senter for Kvinne- og Kjønnsforskning (SKOK), Universitetet i Bergen. Hovedveileder for avhandlingen har vært Cindy Horst og biveileder har vært Christine M. Jacobsen. Jdid er per i dag ansatt ved NOKUT.

Prøveforelesning 4. februar kl 16.30

Lenke til prøveforelsning

Disputas 5. februar kl 09.30

Lenke til disputas

https://uib.zoom.us/j/69538052004?pwd=RTVLbWFkOFk1RXJVZHFBS1Z4eURtQT09

Møte med kandidaten etter disputasen

Det bli arrangert digital møterom etter disputasen for å møte kandidaten. Her vil det være mulig å slå på kamera og mikrofon. Meld deg gjerne på talerlisten på forhånd til sigrid.sandal@uib.no. Zoom-lenke til Meet the Candidate

Hvordan delta i prøveforelesning og disputas

Velkommen til virtuell prøveforelesning og disputas! Klikk på lenkene over (heter zoom i blå skrift) for å delta i prøveforelesningen og disputasen.

Prøveforelesningen starter presis kl. 16.30, den 4. februar og disputasen kl. 09.30 den 5.februar.

Du kan når som helst forlate og komme inn igjen i møtet. Dersom du ikke har brukt Zoom tidligere anbefaler vi at du trykker på lenken i forkant for å laste ned programmet.

Opponent ex auditorio melder seg per epost til Sigrid Sandal sigrid.sandal@uib.no innen kl. 11.00 fredag, 5. februar. Andre spørsmål kan også sendes hit.

Siden møtet foregår digitalt er det alltid en fare for at nettet faller ut eller lignende. Derfor vil prøveforelesningen og disputasen bli tatt opp. Opptaket vil kun bli brukt dersom et eller flere komitémedlemmer mister forbindelsen. Så fort komitéen har godkjent prøveforelesning og disputas blir opptakene slettet.

Åpent for alle interesserte.