‘Helsisme’ i barnehager?

Ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, slag, kreft etc. har i økende grad blitt et fokusområde for folkehelsearbeid i Norge og verden. Dette innebærer at forebygging har blitt en prioritet. Samtidig er det bred enighet om at forskjeller i helse korresponderer med klasseforskjeller. Forholdet mellom livsstil som ‘risikofaktor’ på den ene siden og levekår på den andre gjør folkehelse til et komplekst felt. I et sosialdemokrati som Norge er det videre tydelige spenninger mellom statens ansvar for befolkingens helse og individets rett til autonomi – til å leve som vi selv vil.

I avhandlingen tar Nilsen for seg et folkehelseprosjekt i barnehager i Groruddalen som case for å undersøke forholdet mellom folkehelsepolitikk, -kunnskap og -praksis. Intervensjonen er underlagt Groruddalssatsingen – en massiv, tverssektoriell innsats med sikte på å forbedre levekår i Groruddalen. Folkehelseprosjektet retter seg mot fysisk aktivitet og kosthold hos barnehagebarn, blant annet gjennom bruk av akselerometre – aktivitetsmålere som festes på kroppen for å måle intensitetsnivå på fysisk aktivitet. Nilsen har undersøkt folkehelsearbeid som kunnskapspraksis gjennom nærlesninger av prosjektrapporter, samt styringsdokumenter og kunnskapsbasen som er sitert og referert i disse rapportene.

Nilsen finner at refleksiviteten og kompleksiteten som er fremhevet i styringsdokumenter ikke blir overført i det praktiske folkehelsearbeidet og heller ikke blir plukket opp i evalueringer. Videre finner Nilsen at prosjektet på samme tid blir fremstilt som ‘evidensbasert praksis’ og som ‘kunnskapsproduksjon’. Dette er problematisk fordi det gjør det vanskelig å vurdere intervensjonens gyldighet, etterprøvbarhet og legitimitet. Avhandlingen inkluderer også en inngående diskusjon av begrepet ‘healthism’ som en kritisk inngang til å analysere hva som skjer når ‘helse’ blir redusert til én gitt størrelse, som når mat blir ‘kosthold’ og lek blir ‘fysisk aktivitet’.

Personalia

Helene Nilsen (f.1983) har bakgrunn fra litteraturvitenskap og Engelsk språk og litteratur ved UiB og beveget seg mot vitenskapsteori en masteroppgave om Richard Dawkins’ The Selfish Gene i 2012. Hovedveileder for avhandlingen har vært Førsteamanuensis Jan Reinert Karlsen ved Senter for vitenskapsteori. Biveiledere har vært Professor Matthias Kaiser ved Senter for vitenskapsteori og Professor Merle Jacob ved Research Policy, Lund Universitet.

Prøveforelesning

Torsdag 18. februar 16:30 blir det prøveforelesning også på zoom. Du kan følge den her.

Tittelen på prøveforelesningen er: "Etiske dilemmaer i velferdsstaten ved helsefremmende og sykdomsforebyggende politikk og praksiser rettet mot barn og unge"

Åpent for alle interesserte.

Gjennomføring av disputas

Alle interesserte er velkommen til å følge disputas digitalt. Du trenger ikke spesielle programmer for å bruke Zoom på din PC, mobil eller nettbrett. Lenke til diputas: trykk her

Ex Auditorio oppnonent: personer som ønsker å oppnonere ex auditorio bes annoserere seg senest kl 12. fredag 19. februar. Send en mail til sigrid.sandal@uib.no og du vil få tildelt ordet etter av disputasleder Rasmus Slaattelid etter pausen.

'Møt kandidaten'

Etter gjennomført disputas er det anledning til å delta på et eget arrangement i zoom, der du som publikum har mulighet til å skru på ditt eget kamera og mikrofon og gi en hilsen til doktoranden. Ph.d. koordinator setter opp talerliste, ønsker du å si noe; send gjerne en mail på forhånd til sigrid.sandal@uib.no. Det vil også vere mulig å tegne seg til talerlisten under arrangementet.

Lenke til arrangementet trykk her