Alvorlig psoriasis er blodig alvor

Folkesykdommen psoriasis fører i alvorlige tilfeller til forandringer i blodets immunceller. Dette kan delvis forklare den forhøyede risikoen for hjerte- og karsykdom. Med moderne behandling går forandringene nesten helt tilbake.

Psoriasis er en betennelsessykdom i huden som over 100 000 nordmenn lider av. Sykdommen forringer livskvalitet og øker risikoen for andre tilstander som psoriasisleddgikt, hjerte- og karsykdom og depresjon. Ved psoriasis dannes et samspill mellom hudceller og immunceller ved hjelp av signalstoffer. Biologiske legemidler, som gis til pasienter med alvorlig psoriasis, nøytraliserer effekten av disse signalstoffene og stanser effektivt det karakteristiske samspillet. Selv om effekten av slik behandling er svært god for mange er det en stor andel som av ukjent årsak ikke oppnår samme effekt, og det mangler gode metoder for å skreddersy behandlingen.

Doktorgraden er basert på enkeltcelleanalyser av blodprøver fra pasienter med alvorlig psoriasis før og under biologisk behandling. Hovedfunnene er endret sammensetning av immunceller samt forhøyet immuncelleaktivitet. Sammensetningen av immunceller i blodet normaliseres av biologisk behandling. Likevel, til tross for klinisk bedring, ses vedvarende forhøyet aktivitet i en andel av blodets immunceller. Økt nivå av immunceller og forhøyet immuncelleaktivitet kan ha betydning for sykdomsforløp og følgetilstander som hjerte- og karsykdom. Enkelte funn tyder også på at man ved hjelp av enkeltcelleanalyser kan forutse behandlingseffekt.

Samlet tyder funnene på at effektiv behandling av psoriasis kan være med å redusere risikoen for følgetilstander som hjerte- og karsykdom, men at risikoen ikke reverseres totalt. Videre forskning på hvordan vi kan optimalisere behandlingen av hver enkelt pasient vil bli viktig - både med tanke på hudutslettet og alvorlige følgetilstander.

Personalia

Anders Krogh Aarebrot (f. 1988) er utdannet lege ved Universitetet i Bergen (UiB). Han avla medisinsk embetseksamen i 2019. Aarebrot startet forskningen gjennom forskerlinjen i 2015, og har siden 2019 vært ansatt som stipendiat ved Klinisk Institutt 2 ved UiB. Doktorgradsarbeidet er utført ved Broegelmanns Forskningslaboratorium, med Silke Appel som hovedveileder, og Lene Frøyen Sandvik, Roland Jonsson og Tim Holmes som medveiledere.