Hva påvirker utviklingen av kognitiv svikt og demens?

Risikoen for å utvikle demens synes å være fallende i flere vestlige land. Årsakene til dette kan være livsstilsendringer, og bedre behandling av vaskulære risikofaktorer. Kunnskap om hvilken effekt vaskulære risikofaktorer har på progresjon av demens er imidlertid mangelfull. Hovedmålet med avhandlingen var å øke kunnskapen om hvordan vaskulære risikofaktorer, og inntak av anthocyaniner (stoffer som finnes i blåbær og andre mørke bær), kan påvirke utviklingen av hukommelse og andre kognitive funksjoner hos personer med mild demens eller med økt risiko for demens, med fokus på Alzheimers sykdom og lewylegemedemens. Avhandlingen består av tre delstudier som igjen bygger på data fra tre forskjellige studier. Delstudie I fant at røyking var eneste vaskulære risikofaktor assosiert med raskere forverring av kognitiv funksjon hos personer med Alzheimers sykdom, mens overvekt var assosiert med langsommere utvikling av kognitiv svikt hos personer med Alzheimers sykdom og lewylegemedemens. I delstudie II ble flere fettstoffer i blodet undersøkt. Det ble funnet en sammenheng mellom ett av disse, et sfingomyelin, og Alzheimers sykdom i tidlig fase. I delstudie III ble mulige effekter av anthocyaniner på blodsukker, kolesterol og inflammasjonsmarkører undersøkt. Studien ga ikke grunnlag for sikre konklusjoner. Avhandlingen konkluderer med at røykeslutt kanskje kan bidra til langsommere utvikling av svikt i kognitive funksjoner ved Alzheimers sykdom. Den bidrar med ny kunnskap, da den er en av få studier som har undersøkt om vaskulære risikofaktorer har innvirkning på sykdomsprogresjonen ved lewylegemedemens. Større studier av lengre varighet er imidlertid nødvendig for å undersøke mulige sammenhenger mellom lipidendringer og utvikling og progresjon av Alzheimers sykdom. Videre vil randomiserte kontrollerte studier være nødvendig for å utforske mulige effekter av anthocyaniner på relevante risikofaktorer for demens.

Personalia

Anne Katrine Bergland (f.1976) er spesialist i geriatri og akutt- og mottaksmedisin og jobber som overlege ved observasjons- og behandlingsavdelingen (OBA). Doktorgradsarbeidet er utført ved Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM), i samarbeid med kardiologisk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus. Arbeidet utgår fra Klinisk Institutt 2, Det medisinske fakultet, UiB. Hovedveileder er professor Dag Årsland, og biveiledere er seniorforsker Hogne Sønnesyn og professor Alf Inge Larsen.